Mot dårligere tider

Framtidslitteratur, eller så kalt sciene fiction er ofte preget av laserpistoler og romskip iblandet mild samfunnskritkk og varierende litterære kvaliteter. Mange lesere, undertegnede inkludert, har stor glede av denne type litteratur, men stemplet “sci-fi” har nok en like stor frastøtende effekt på enkelte, som det virker tiltrekkende på andre. På biblioteket står de mest utprega sci-fi bøkene på egen hylle, men blant de vanlige reolene finnes det fortsatt mange spennende framtidsvisjoner i romanformat.

Margarett Atwood er et godt eksmepl på dette. Hennes forfatterskap omfatter flere bøker preget av et negativt syn på framtida. Hun har uttalt at hun foretrekker begrepet “speculative fiction” framfor “science fiction”, da bøkene hennes ikke fokuserer så mye på teknologisk utvikling, men heller hvordan samfunnet vil forandre seg (og da gjerne i en negativ retning).

Fanatisme, sterilitet, genmodifisering og miljøkatastrofer er tilbakevennende temaer, men det finnes selvfølgelig visse unntak som gjør leseopplevelsen til noe mer enn en studie i nær og altomfattende undergang. Mellommennskelige relasjoner og indre monologer skildres med stor troverdighet og en driv som gjør det vanskelig å legge ned bøkene.

Med andre ord, hvis du lider av overdreven framtidstro og generell optimisme kan disse bøkene anbefales som effektiv motgift. I tillegg til Atwoods leseverdige dystopier har jeg lagt ved et par andre klassikere, blant annet  Knut Faldbakkens misantropiske dypdykk «Uår».

OT