Hvorfor leser vi krim i påsken?

Ukene før påske er det høytid for utlån av kriminallitteratur på biblioteket. Og i påskeferien sitter man kanskje i solveggen på hytta med en spennende krim, hører en av Radioteatrets innspillinger på lydbok i bilen, eller ser en episode Poirot på TV. Men hva var det som startet denne tradisjonen? Et lite søk på nettet finner denne artikkelen som sto i Adressa for noen år siden. Her kan vi lese at tradisjonen med påskekrim antagelig startet i 1923. Dette året trykket Aftenposten en reklame for boken Bergenstoget plyndret i natt (Gyldendal) av Nordahl Grieg og Nils Lie. Boken solgte bra, og året etter gav også Aschehoug ut krim ved påsketider. Dermed var tradisjonen startet.

Det gis ut mengder med krimbøker hvert år. Jeg leser en del krim, men synes etterhvert at det har blitt vanskelig å plukke ut de virkelig gode bøkene. Mest sannsynlig har jeg bare blitt kresen, men jeg blir ofte skuffet over kjente forfattere. Her er noen av mine forslag til god påskekrim:

Robert Wilson: Skriver en blanding av tradisjonell krim og thriller/spenningsromaner. Bøkene om inspektør Javier Falcon er spesielt gode. Her møter du et Sevilla som er preget av terrorisme og brutale voldshandlinger, og en inspektør som har sitt å stri med både på jobben og privat.

Carl Hiaasen: En amerikansk kriminalforfatter utenom det vanlige. Bøkene hans er preget av svart humor og merkelige hendelser, det blir både morsomt og spennende.

Jørn Lier Horst: Bøkene om politimannen William Wisting er ganske tradisjonelle kriminalromaner. Horst har selv arbeidet som politimann og han skildrer derfor politiarbeidet på en troverdig måte.

Dersom du ikke er så glad i krim, men likevel gjerne vil lese om et mysterim i påsken, kan jeg anbefale disse to bøkene:

Donna Tartt: Den hemmelige historien

Marisha Pessl: Utvalgte emner i katastrofefysikk

GOD BOKPÅSKE!

Marianne.