Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Olav Kapperud Tema 8. juni 2012

Solen stråler fra en skyfri himmel og god klage kan ikke gjentas for ofte

 

Det ser dessverre ut til at min forbedring av verden ligger noe etter timeplanen. Jeg har jo gjentagne ganger i fjor høst advart mot skjønnlitteraturen, og jeg regnet at mine arbeidskamerater og publikum ville betrakte det som selvinnlysende. Nå ser jeg imidlertid at min kollega Cecilie Bergh har mottatt «Trofastprisen» for formidling av oversatt skjønnlitteratur. Først ble jeg veldig glad, jeg oppfattet det som «oversett». Men det gikk opp for meg. Man kan ikke stole noen.

Det er fagbøker man skal lese. Jeg har selv lest roman, så jeg vet hva jeg snakker om. Fryktelig møl. Husker den ennå. Vi har en opplysende liten filmsnutt på vår hjemmeside som viser hvor galt det kan gå med dette litteratullet. Unge  mennesker som hittil ikke har gjort noe galt lures inn i dette. Personen du ser på filmen slet i lang tid etterpå. Rare påfunn i heisen, kretset mye rundt selvhjelpslitteraturen og jeg vet ikke hva.

Men faglitteraturen bringer opplysning og glede til trette sinn. Og i dag skal vi snakke om papir. Situasjonen er dessverre slik at de fleste av bøkene biblioteket har befinner seg i magasin, fordi det ikke er plass  i publikumsarealene. (Det vil si, det hadde jo vært plass til mange flere hvis vi dumpet en spesiell genre, men jeg gjentar meg selv)
Ingen introduksjon er nødvendig. Alle kjenner papir og det har en lang og spennende historie. Og er mer mangfoldig en man kan forstille seg.

Begynn gjerne i den spennende håndboken for papir- og bokhandlere som forteller deg alt du trenger om å vite om papirvarer. Den ble utgitt i 1960. Da vil du uten problemer kunne underholde dine venner med et livlig lite kåseri om flatbunnposer, kryssbunnposer, spissposer og selvfølgelig sidefalsposer. Og hvem ser vel i dag forskjell på kromokartong og matt duplexkartong? Ingen. Og følg gjerne på med sjekkpapir, eplesvøp og oceanpapir. For ikke å snakke om ugummierte og tørrgummierte varer. Mer om dette på side 326. Nye verdener vil åpne seg.

I den velskrevne og vidtfavnende «Papper. En mänsklig historia»  skriver forfatteren som har hatt nesten hele sitt yrkesliv i forskjellige deler papirindustrien kyndig og underholdende om hele prosessen fra tre i skogen og halm på marken til papir på hylla (eller i potta og på taket). Det er for eksempel et avsnitt om Melitta Bentz som oppfant kaffefilteret i 1908. Og Robert Gair, pappeskens far. Og vulkanfiber. Ingen islendinger her, men svenskene kjøpte oppskriften på vulkanfiber av en nordmann, og siden laget de noen kjekke brune bokser ut av det. Som man kan ha ting i. Stor suksess.

Enda et trinn videre kommer vi med «Ingen dag utan papper. Om papper och dess roll som kulturbärare» Det er en bredt anlagt artikkelsamling, og redaktøren er, hvem ellers: professor ESKO Häkli. Boken dekker det samme brede område som den foregående, akademisk og mer utfyllende, men alle bidragene er velskrevne og lettleste.
Og til sist den lille sjarmerende «Avfallspair gjennom 25 år» av F. Chr. Wildhagen. Gamle dagers papir var jo tekstilfibre og å skaffe tilstrekkelig med gamle utslitte tøyer var overalt et stort problem. Også ved første papirfabrikken ved Akerselva i 1699. Man hadde fått fatt i en hollender som skulle hjelpe til med å starte driften, men som hadde lovet fabrikantene hjemme at han skulle sabotere arbeidet. Til slutt ble det oppdaget av den norske eieren som sendte en av sine trofaste arbeidere « …Svend Hugen (og) var en trofast bonde fra Gudbrandsdalen. Han artet seg helt ut som en bonde også ute i den store verden, og han greidde å gi hollenderne inntrykk av at han nærmest var et fjols. Derfor var de ikke  engstelige for å la ham gå omkring i papirmøllene. Han gikk fritt ut og inn i papirmøllene og så nøye efter allting. Da han kom hjem, fikk han snart rettet på feilene…..og den hollandske mesteren måtte fordufte.»

Som sagt, aldri en kjedelig stund med faglitteratur. God helg.

Olav

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.