Singin’ in the rain, film i gråvær

Det er ofte mye praktisk fornuft og erfaring i de gamle værmerkene, f.eks: «Hvis vannet går over flaggstangkula ved sankthans, blir det en regnfull sommer».

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=jAQNc6aQtO0&w=560&h=315]

The Story of film : an odyssey / skrevet, fotografert og regissert av Mark Cousins. Dette er en engelsk dokumentarserie på ca. 15 timer som også har gått på NRK. Mark Cousins forteller om de aller første teknisk og innholdsmessige enkle produksjoner til vår tids film. Han har valgt å legge det opp som en «odyssé» med en internasjonal tilnærming, og viser viktige innovasjoner og oppdagelser fra India, Japan, Mexico og land det ellers ikke er naturlig å sammenligne seg med. For en sur gammel dust som meg er formen litt løs og slentrende. Jeg foretrekker David Attenborough-tilnærmingen, litt strammere didaktisk, men det er mye å hente her. Fem dvder, de tre første var nyttige for meg. Ikke norske undertekster og en litt tung irsk aksent, men forstår du norske politikere som tror de snakker  engelsk, skulle dette gå greit. Det finnes en ledsagerbok Filmens historie, som kom på dansk i 2005. Film og bok kan benyttes uavhengig av hverandre, men det du ikke fikk med deg på skjermen står i boka.

Og nå , mine damer og herrer, kommer aftenens høydepunkter. Vi har jo stappet fryktelig mye ned i vår underverden fordi vi ikke har plass på hyllene. Regelen er at bøker utgitt før 2000 står i magasin, men det fører til at mange verdifulle verker hensovner i denne skyggetilværelsen. Det første høydepunkt er Eric Rhodes A history of the cinema : from its origins to 1970 Rhode er en mann med veldige kunnskaper og formidlingsglede. Helt ubesværet av teoriskvalderet som ofte ligger som en tung og grå sky over filmvurdering, forteller han levende og sikkert om filmens historie, sosiologi, teknikk og distribusjon. Oppkvikkende og klart. Fin sommerlesning.

Mer akademisk og for de med noe kunnskaper fra før er David A. Cooks: A history of narrative film. Den dekker omtrent det samme som forrige bok, noe tyngre i formen, og den har veldig lange lister over filmer, og en fyldig bibliografi. Et typisk studieverk for den seriøst interesserte, men selv useriøst interesserte, slik som meg, har utbytte av å lese den.

Mer teknisk rettet, men slett ikke avskrekkende er Louis Gianettis Understanding movies. Det er en innføringsbok, tydeligvis beregnet på filmstuderende, men så velskrevet og velredigert at man føler seg opplyst uten besvær. Ikke bare stillbilder fra film, men prinsippskisser som viser «slik gjøres det» og «slik virker det»

Oppe i lyset, altså stående framme i annen etasje, har vi Film art av David Bordwell og Kristin Thompson. Den dekker både det tekniske og kunstneriske, og har en CD-rom. Se det, se det. Det har kommet intet mindre enn åtte utgaver av boken. Anbefales.

På norsk har vi de korte og gode innføringene av Lars Thomas Braaten: En introduksjon til film og  Arne Engelstad og Elise Seip Tønnessen: Film : en innføring. Begge er forholdsvis korte, men innholdsrike og klare. Ålreit, jeg tenker vi stopper der.

Bare en ting til. Vi har også tidsskriftene ”Z” og ”Film og kino”, som nå har endret navn til ”Cinema”. Man kan jo stusse litt på det, men det er sikkert ikke lett å være kulturpersonlighet og arbeide med sjino. Hvis du absolutt må lese en roman, så kan du jo det, men det finnes jo bedre ting. God zommer.

Olav