Å spise eller bli spist

«My name is Fudge (karamell),» sa historiker Erica Fudge på Lillehammers litteraturfestival idag og minte oss om at vi alle er spiselige vesener, til stor latter i salen.

Fudge deltok i en panel-samtale med Dag O. Hessen og J. M. Coetzee om dyrevelferd i industriell matproduksjon. Alle tre var enige om at måten vi behandler dyr på i dag ikke kan forsvares etisk, men de la fram ulike forslag til løsninger på problemet.

Da jeg skulle formulere bønders nære forhold til kyrne sine på 1600-tallet, klarte jeg ikke komme på noen måte å si det på som ikke virket pornografisk.

Vakumpakket kollega

Fudge mente at folk må tørre å tenke mer over hvor maten på supermarkedet kommer fra. «Da jeg til dette innlegget skulle formulere bønders nære forhold til kyrne sine på 1600-tallet, klarte jeg ikke komme på noen måte å si det på som ikke virket pornografisk. Det viser hvor fremmed det er blitt for oss å omgås husdyr,» sa Fudge.

Fra proteinstake til proteinshake

Dag O. Hessen mente på sin side at løsningen på vår dårlige samvittighet overfor dyrene ville bli løst av en annen dårlig samvittighet: klimakrisen. Det kreves altfor mye vann og energi å lage kjøtt, så med stadig økende befolkningsvekst må vi finne alternative proteinkilder, mente Hessen. Vi må med andre ord snart regne med å spise mer mat fra havet og grønnsakshagen.

McVeggis?

Coetzee er ikke en mann av mange ord. – Jeg setter ikke særlig pris på hverken andres eller mine egne synspunkter, sa han. Likevel fikk vi et svar på hva han tror vil skje med matproduksjonen: Penger og etterspørsel vil fortsette å styre verden. Så da er det vel bare å håpe at verden snart gir oss færre valgmuligheter. At om noen år er det fem ulike veggisburgere og ingen kollegaer på McDonalds-menyen.