Oslo Bokfestival: Ned til kjernen

«Strengt tatt handler alle bøker om leseren», det er et av slagordene bokfestivalen benytter som teltdekor. Ikke en ueffen måte å betrakte litteratur på, men dagens første programpost for min del bunnet i en forløpig ikke utgitt bok. Snublende inn i det plutselige mørket på lune Victoria jazzscene var gevinsten et «foredrag om kjernefysikk, forskning og sånt».  Sunniva Rose holdt det hun kalte som en 20-minutters kjærlighetserklæring til faget sitt, en lidenskap hun bokstavelig talt strålte av.

Så, hva fikk hun meg til å tenke på?
For eksempel at atomos (det udelelige) engang var en filosofisk idé hos de gamle grekerne, at atomkjernens størrelse er på linje med et sandkorn i forhold til et cruiseskip – og at det er her massen befinner seg, resten er bare tomrom. Hun snakka om en energien i et gram uran, og at et kjernekraftverk kan sees på som en gedigen vannkoker. Folks frykt for radioaktivitet og  stråling hadde hun forståelse for, hennes svar er at økt kunnskap kunne motvirket den. Akkurat der datt jeg litt av Festivaluniversitetet som denne programrekka var en del av. Forøvrig et storarta tilbud om kjapp stimuli av ymse vitenskapelig, historisk og alltid samfunnsrelatert art.