Oslo Bokfestival: Bøkenes estetikk 2

I Grafills lokaler ble billedbokens fremtid diskutert. Hvordan vil e-bøker, p-bøker, programmerere, illustratører, forlag og forfattere forholde seg til hverandre i framtiden? I blogginnlegg 2 om bøkenes estetikk refererer vi fra et arrangement som tok for seg rollen til den grafiske designeren. Hvilken betydning har hun for bokens uttrykk?

Judging a book by its cover

I Fotogalleriet i Møllergata 34, sitter svenske Sandra Praun i et like hvitmalt lokale som Grafills. Praun er grafisk designer og bokdesigner. Hun designer både bokcovre for «vanlige» bøker og kunstkataloger, men foretrekker det siste. Dette fordi hun da kan jobbe med hele boken, fra cover til cover, ikke bare omslaget. Hun har blant annet jobbet for Moderna Museet i Stockholm og viste igår fram flere av sine arbeider.

Fra hårstrikker til bokbinding

Julia Peirone er fotograf og har fotografert et knippe jenter tidlig i tenårene. I tillegg til portrettbildene, fotograferte hun jentenes hårstrikker, med hår i. Praun laget katalogen til Peirones utstilling Violet Vertigo og ble fornøyd med hvordan trådene som binder sidene sammen i katalogen sammen likner en sort og hvit hårstrikk.

Fakta eller fiksjon

Blandingen av fakta og fiksjon i innhold kan også gjenspeiles i et bokcover. Praun valgte dermed en spennende løsning for katalogen til fotografisamlingen The Island av kunstneren Hyun-Jin Kwak. Den ene delen består av kommentarer til bildene, den andre av en fiksjonsfortelling om de samme bildene. Men fronten og baksiden av katalogen er laget identiske, slik at leseren ikke vet før han kommer til midten, om det han leser er fakta eller fiksjon (se coveret på det øverste bildet).

Prauns katalogcover til Tuija Lindtröms svart-hvitt-fotografier er knall oransje. Kontrasteffekten er god.

Kjedelige?

Når alt kommer til alt er det kanskje likevel de «vanlige» bøkene flest av oss har med å gjøre. Hva synes Praun om deres covre?

Carl D: Jeg jobber på et bibliotek. Mitt inntrykk er at de nordiske bøkene har litt kjedeligere og gråere design, enn for eksempel de engelske, som ofte har vakre fotografier på forsiden. Har du noen synspukter på dette?

Sandra P: Ja, jeg ser for eksempel i Tyskland at de også har sin egen type bokcover-design. Og jeg kan være enig i at de nordiske kan virke litt kjedeligere, uten at det er så enkelt å sette fingeren på hva det er som gjør det.

Kanskje det er fordi de beste grafiske designerne velger å arbeide med kunstkataloger istedet? undrer Carl D…