Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Artikkel grytten

Published on oktober 12th, 2013 | by Marie Hustad

0

Litteratursymposiet: Dag 1/Torsdag

Er norsk litteratur provinsiell? Hvordan blir Frode Gryttens romaner mottatt i utlandet? Og hva er hovedtendensen i norsk språk? Disse spørsmålene pluss en helt fantastisk konsert oppsummerer min torsdag på Litteratursymposiet i Odda.
Foto: Den tyske utgaven av Frode Gryttens roman Saganatt (2011), oversatt av Ina Kronenberger.

Steinrøysa nedi bakken
Agnes Ravatn, Frode Grytten og Sindre Hovdenak sitter klar på scenen da vi setter oss ned på de vaklevorne stolene i Sentralbadet. Marit Eikemo reiser seg, går mot scenen og mumlingen fra publikum avtar. Hun griper mikrofonen, ønsker oss velkommen og forteller at grunnet sykdom er det kritiker Sindre Hovdenak som sitter som ordstyrer og ikke Erik Fosnes Hansen.
Dette skal vise seg og bli litt problematisk. Samtalen skal ta utgangspunkt i Fosnes Hansens upubliserte foredrag om at det er typisk norsk å være provinsiell. Det er bare de tre på scenen som har lest Fosnes Hansen foredrag, og Sindre Hovdenak starter med å gi oss som sitter i salen en rask oppsummering; har det egentlig skjedd noe i Norge siden 1800-tallet? Både politiske og kulturelle problemer har blitt løst på en udramatisk måte helt frem til våre dager, og Fosnes Hansen mener da at norske forfattere ikke har samme dramatiske strengene å spille på. Er det derfor norsk litteratur er så enkel og provinsiell? At den ofte handler om de små ting på de små stedene? Fosnes Hansen er oppgitt over at ikke de store universelle temaene blir belyst i norsk moderne litteratur.

Mangler debatt
Agnes Ravatn og Frode Grytten er gode og ikke minst riktige representanter for de norske forfatterne i denne debatten. Ravatn mener man burde skrive fra «der man står», altså skrive om det man vet noe om. Grytten skyter raskt inn at hvis han ville skrive om de store universelle spørsmålene kunne han gjerne skrevet en historisk roman. Sindre Hovdenak er flink som ordstyrer, morsom og ikke redd for å sette ting på spissen. Men han er ikke kritisk. Jeg hadde forventet meg en debatt rundt et egentlig ganske interessant tema, og fikk istedenfor en samtale. Men det er mest problematisk at Fosnes Hansens upubliserte foredrag blir brukt som grunnlag for samtalen når ingen i salen har lest det og det er heller ingen på scenen som tar Fosnes Hansens standpunkt. Jeg hadde ønsket meg en mer balansert debatt rundt spørsmål som egentlig er ganske viktig og interessante, det hele virket dessverre litt halvveis og det er overraskende at man etter Fosnes Hansens avbud ikke vinklet samtalen anneledes.

Odda translated
At Frode Grytten er Odda store sønn, burde ikke komme som noen stor overraskelse på noen. Etter ikke-debatten om provinsiell norsk litteratur, beveger vi oss de hundre meterne til Odda Folkebibliotek. Biblioteket er akkurat som jeg husket det, sjarmerende 60-talls og kombinert med Odda kino. Den lille opphøyde scenen er plassert ved barnelitteraturen og i de røde vintage sofaene sitter Frode Grytten, omkranset av oversetterne Bekim Sejranovic fra Kroatia og Ina Kronenberger fra Tyskland. Sammen med ordstyrer Pedro Carmona-Alvarez skal de fortelle hva som skjer med Frode Gryttens romaner i møte med et annet språk og hvilke utfordringer en oversetter støter på i møte med det norske språket og kulturen.

Småbyenes likhet
Kronenberger forteller at da hun skulle oversette Bikubesong, tok hun turen til Odda. Hun ble overrasket over hvor mye større Odda var, og hvor mye lysere det var her, enn det hun hadde trodd. Sejranovic valgte en annen metode, han så for seg en liten industriby i Krotia som også ligger ved fjorden og som også er omkranset av høye fjell. Mer inspirasjon trengte han ikke for å sette seg inn i den oddaiske kulturen. Med samtalen om provinsiell norsk litteratur friskt i minnet, er dette interessant.

Vanskelig norsk
Det norske språket kan være utfordrende ifølge oversetterne. Vi bruker ikke lenger korrekte høflighetsformer som «De» og «Dem», våre forfattere er innmari glade i gjentakelser som litterært grep og det å starte setninger med «og». Det er et interessant innblikk vi får i oversettelsesverdenen, det ligger mye mer jobb bak en oversettelse enn kanskje de fleste er klar over. Sejranovic og Kronenberger avslutter med å fri litt ekstra til Odda-publikumet; «Selvfølgelig blir Frode Grytten godt mottatt i utlandet».

Konsert: Nebraska/Norge
Litteratursymposiet har mange tradisjoner, og kanskje den aller fineste tradisjonen er Pedro Carmona-Alvarez og Frode Gryttens musikalske innslag. Tidligere har de fremført en norsk versjon av The Smiths albumet The queen is dead, og årets utvalgte album var Bruce Springsteens mørke, melankolske Nebraska. Litteratursymposiets storsal, Lindehuset, tar imot oss med sitt industri-høye tak, betonggulv og dunkle belysning. Scenen er pyntet med orkideer og lyslenker, og salen er stappet av forventingsfulle festivaldeltakere som sipper forsiktig av vinglasset. Over scenen henger det et lerrett og før Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez og de to musikerne kommer opp på scenen, ruller bilder av 1920-, 30- og 40-tallets amerikanere igang. Noen av bildene ser nesten ut som de er tatt fra Gudfaren-filmene. Det klimprer i en fele og stillheten senker seg.

Sårt, hardt, vakkert
Allerede fra første låt har Carmona-Alvarez, musikerne og Grytten fanget sitt publikum. Nebraska er et mørkt album som henter frem alle de som har havnet på feil side av loven, og på feil side av livet. Tittelsporet er løst basert på seriemorder Charles Starkweather som myrdet 11 personer på reise gjennom Nebraska og Wyoming. Det er sårt. Det er hardt. Og det er vakkert. Bildene av fattigfolk, gangstere, folk som historien har glemt griper oss sammen med musikken. Låtene er ikke oversatt til norsk, de står som de er. Men Frode Grytten bryter inn i hver låt med en egenprodusert tekst. Tekster som også tar for seg livet på godt og vondt, men mest vondt. Særlig teksten om han som opplever at faren dør på smelteverket uten at de har fått snakket ut. Bildet Grytten maler frem av gutten som tar på seg farens klær og trekker inn farens lukt får meg nesten på gråten. Da de 10 låtene er spilt ferdig og siste tonen fra fela har fadet ut, har de heldigvis forberedt et ekstranummer.

For en strålende avslutning på en fantastisk dag!

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑