Novelletips Vol 1

Noveller er flyktige og kraftfulle møter. Ofte mer skjellsettende enn den lengste roman.  Slik er det i alle fall for meg.  Årets nobelprisvinner i litteratur, Alice Munro, er novelleforfatter. Kanskje det vil være med på å løfte den korte fortellingen fram.

Noen noveller treffer deg på en slik måte at de blir sittende for alltid. Nesten som livsvisdom. Jeg vil påstå at om Agnar Mykles alle første skjønnlitterære tekst Skjenselens korinter også ble hans siste, ville denne alene ha nok kraft til å gjøre Mykle til en litteraturens One hit wonder. Enkelte romaner kunne med fordel kuttet ut unødvendig babbel,  plukket ut essensen og samlet det opp i en novelle.

Det er mange korthistorier jeg vil anbefale. Under har jeg dratt fram fem noveller jeg liker ekstra godt. I morgen kommer jeg sikkert til å tenke «pokker, den skulle jeg ha nevnt». La oss derfor kalle dette novelletips volum 1.  Kanskje har du også selv noen du vil anbefale?

Naja Marie Aidt – «Solbær». ( Fra Bavian utgitt i 2006).
Så lenge det var bær på busken, fortsatte vi å plukke. Det hadde vi avtalt.
Helle sa ikke noe, og da var jeg også taus.

Den minimalistiske novellen «Solbær» åpner som en tilsynelatende idyllisk dag på landet – to venninner forsøker å opprettholde et vennskap som aldri kan bli likeverdig. Kanskje mister vi noe på veien under vår evige streben etter polerte liv og noe som ikke eksisterer? Dagen skal avduke avskyelige lyster – lukten av det perfekte liv skal  surne.

Jean-Paul Sartre – «Muren». ( Fra Muren utgitt i 1939).
Vi ble puffet inn i en stor hvit sal; jeg myste og glippet med øynene. Lyset gjorde vondt.
Så fikk jeg øye på et bord med fire fyrer bak, sivile som satt og bladde i noen papirer.

Tittelnovellen «Muren» handler om en gruppe dødsdømte under den spanske borgerkrigen. Disse uheldige mennene gjennomlever sammen sin siste natt. Det finnes ikke noe bedre beskrivelse av dette menneskelige dramaet enn: intenst og bevegende. Slutten vil overraske deg.

Agnar Mykle – «Gardinene». ( Fra Taustigen utgitt i 1948).
Det som slo meg da vi kom inn i den store stuen, var gardinene. Det var en aften i mai,
og minst to av de store vinduene stod åpne så jeg kjente luftdraget over ansiktet.
Det var flere mennesker i rommet. Jeg visste det var uhøflig ikke å hilse på gjestene med en gang.

Denne novellen kan jeg lese om og om igjen. I grunnen gjelder det mange av Mykles noveller. Det er selskap og vårkveld. Natten er full av forventning og bedrag. Kanskje vil du umiddelbart få en underlig fornemmelse når du leser «Gardinene». Mykle gjør da også denne fornemmelsen til sannhet i løpet av fortellingen.

Raymond Carver – «Fat». ( Fra Will you please be quiet, please? Utgitt I 1976).
I am sitting over coffee and cigarettes at my friend Rita`s and I am telling her about it.
Here is what I tell her.

Novellen «Fat» er en tilsynelatende enkel historie, beskrevet med et enkelt språk. Fortelleren, en servitrise på en diner, beskriver for en venninne en utrolig tykk gjest hun serverte. Gjesten spiste enorme mengder mat, men var elskverdig og behagelig – i sterk kontrast til fortellerens kjæreste. Dette får henne til å stille spørsmål om hun står ved et veiskille i livet. Novellen er mer kompleks enn den ved første øyekast kan virke.

Frank Bill – «Hill-klanens kirkegård». ( Fra Forbrytelser i Southern Indiana utgitt i 2012).
Pitchfork og Darnel braste gjennom den oppskrapte motelldøra som to haglladninger.
Med den blomstermønstrete senga som buffer mellom selgere og kjøpere kjørte Pitchfork en 45-kalibers
Colt inn i de sammenvokste buskebrynene til Karl med høyre hånd. Skilte de grønne øynene til Irvine fra hverandre med den avsagde 12-kaliberhagla i venstre hånd,
dytta de to unge karene fra madrassen og bort til en nikotinfarga vegg og skreik: «Slipp sekkene, Karl!»

Dette er skitten kick-ass realisme fra bondelandet i Indiana. «Hill-klanens kirkegård» er den første novellen i triologien om Hill-klanen. Dette er folk som ikke går av veien for å spytte litt tobakk på gulvet mens de pumper ut hagleskudd. Slik er virkeligheten for noen.

Les tidligere anmeldelse av Forbrytelser i Southern Indiana her.