Deichman og innkjøpsordningen

Regjeringens kutt i innkjøpsordningen skaper debatt i hele litteratur-Norge. Men hvilken betydning har ordningen for oss i landets største folkebibliotek?

Som hovedstadsbibliotek har Deichman et spesielt ansvar overfor et stort, bredspektret publikum. Oslo er Norges største by med mest sammensatt befolkning. Vi skal tilby et interessant og relevant litteraturtilbud til både Fanny (15) på Røa, Yasmin (40) på Tøyen og Tommy (63) på Holmlia. Utvalget ved våre 17 filialer er tilpasset deres respektive bydeler, mens Hovedbibliotekets store samling sikrer bredden. Men er vi gode nok på å formidle alt vi har?

Statistikken viser altså at innkjøpsordningen både fungerer godt og ikke i det hele tatt.

Norsk og bestselgende

En titt på vår utlånsstatistikk fra det siste halvåret, viser en klar tendens: De mest populære bøkene er skrevet av godt etablerte forfattere (70% norsk) eller er internasjonale bestselgere. Statistikken viser altså at innkjøpsordningen både fungerer godt og ikke i det hele tatt. Det at vi leser så stor andel norsk litteratur er spesielt for et lite språkområde som vårt. Det kan vi med all sannsynlighet takke innkjøpsordningen for. Norske lesere elsker sin Karin Fossum og sin Jon Michelet. Samtidig ser vi en utfordring i at utlånsstatistikken speiler bestselgerlistene i så stor grad. Det er ingenting galt i at folk vil låne det Jon Fosse kaller «krim og damelitteratur». Likevel kan vi bibliotekansatte som jobber med voksne se mer til barne- og ungdomsbibliotekarene og spesialisere oss ytterligere på å formidle all den gode, men ukjente litteraturen vi får gjennom innkjøpsordningen.

Vår jobb er å guide våre brukere inn i stadig nye deler av litteraturuniverset.

Det man ikke vet om

Et vanlig spørsmål på biblioteket er: «Har du noe som likner på denne boka/forfatteren?». Det er et spørsmål vi bibliotekansatte må lære å elske. For det er her anledningen byr seg til å finne fram de ukjente perlene vi vet om, som kan ha samme tematikk som bestselgerne, men som åpner opp for nye perspektiver og gir en større språkopplevelse. Vår jobb er å guide våre brukere inn i stadig nye deler av litteraturuniverset. Vi tror at det man ikke vet om, spør man heller ikke etter. Dermed er det opp til oss som fagpersoner å formidle den mindre kjente kvalitetslitteraturen.

…det er viktig at vi også er tilgjengelige der folk er store deler av døgnet: på nett.

På nett

Og hvordan kan vi gjøre det? I tillegg til å spesialisere oss på anbefalinger blant hyllene, er det viktig at vi også er tilgjengelige der folk er store deler av døgnet: på nett. Her på Deichmans litteraturblogg ønsker vi for eksempel å fokusere enda mer på ukjente stemmer i litteratur-Norge. Bak nettadressen http://anbefalinger.deichman.no har vi dessuten samlet bokanbefalinger fra hele bibliotek-Norge i en felles database, anbefalinger uten kommersielle føringer, til åpen bruk for alle. Installasjoner i bibliotekrommet kan også lede folk til litteraturen på nye måter. I vår «lyriske elevator» får du høre korte dikt under heisturen, og på våre «aktive hyller» kan du legge bøker du er nysgjerrig på og få opp tilleggsinformasjon om dem. På denne måten kan vi i en digital tidsalder drive framtidsrettet formidling av den litteraturen som ofte blir glemt eller forbigått, men som fortjener å bli lest.

Færre eksemplarer

Når bokhandlene preges av et sviktende marked og økende netthandel, forsvinner litteraturen fortere fra markedet, og bredden i utvalget av norsk litteratur trues. Bibliotekenes rolle blir enda tydeligere med et ansvar for å tilby denne bredden, uten det nådeløse tidspresset øvrig bokbransje merker. På biblioteket skal du finne både bestselgere, eldre klassikere og de smalere bøkene. Likevel tror vi det vil være lettere for publikum å finne litteraturen hvis eksemplar-antallet reduseres noe. Færre utsendte eksemplarer av Kulturfondbøkene til større bibliotek bør anses som en løsning på kuttspørsmålet. Overfylte hyller gjør det vanskelig for publikum å gå på oppdagelsesferd. Samtidig må en reduksjon av eksemplarer gå hånd i hånd med økt formidlingsinnsats.

Det er rom i innkjøpsordningen for å fjerne flere titler som burde gått en runde til i forlaget.

Mer kvalitet

Det er viktig å påpeke at kvalitetslitteratur ikke er det samme som smal, utilgjengelig litteratur. Det er rom i innkjøpsordningen for å fjerne flere titler som burde gått en runde til i forlaget, på grunn av rotete komposisjon og dårlig språk. Med andre ord: Vi trenger de oppskriftsmessige bestselgerne, for de er mange leseres inngang og kilde til litteratur og leseglede. Men vi trenger færre av de dårlige bøkene, de som fortellerteknisk, formmessig eller innholdsmessig ikke holder mål. Her er det altså penger å spare for regjeringen, ved at kvalitetsterskelen for innkjøpsordningen heves.

Vårt ansvar

Den grundige gjennomgangen av ordningen som er satt i gang er velkommen og vi noterer oss at det for første gang er en representant for bibliotek i utvalget. Det er bra. For oss er det primært to ting som er viktige nå som dette arbeidet er i gang: At eventuelle kutt fører til en ytterligere kvalitativ siling av hva som får støtte og ikke, uavhengig av genre. Og at vi som jobber med voksen-litteratur på bibliotekene er vårt ansvar bevisst og anbefaler mer av denne gode skjønnlitteraturen vi får tilsendt.

Ingela Nøding (Konsulent ved Deichmanske Hovedbibliotek, Voksenavdelingen)
Kristin Danielsen (Biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek)