Hverdagens fargerike og hemmelige verdener

Ut fra hverdagslige observasjoner, små overhørte samtaler, rare gamle tegninger og ulogiske perspektiver skaper illustratør og billedbokforfatter Mari Kanstad Johnsen fargerike fortellinger og hemmelige verdener. Denne sommeren har hun utstilling i Galleri VIS på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka.

Tekst: Cathrine Strøm / Foto: Magikon Forlag

Du har kalt utstillingen «Ting fra bøker». Hva inneholder den?

Utstillingen viser silketrykk som tar direkte utgangspunkt i motiver fra bøker jeg har illustrert (både bøker av andre forfattere, og bøker jeg selv har skrevet). Dessuten er det et veggmaleri, som jeg har improvisert fram rett på veggen, også det med utgangspunkt i karakterer og miljø fra bøkene.

Veggmaleriene blir helt unike og rykende nye, jeg visste ikke selv helt hvordan de de ville bli da jeg startet, men det endte opp med å bli en helt ny dimensjon av bok-universet! Og det var veldig gøy (og tidkrevende!) å lage.

Du har nylig gitt ut din andre billedbok, Ballen (gratulerer!). Den første het Livredd i syden. Hva igangsetter skrive- og tegneprosessen: Er det noe du har sett eller opplevd selv?

Livredd i Syden startet først og fremst med en følelse: Jeg satt og skisset i bakgården på kontoret. Det var varmt, og jeg ble litt døsig mens jeg hørte lydene fra barna som lekte rett ved, og så fikk jeg et veldig sterkt minne om følelsen av å være på ferie som barn. Både deilig og spennende, og litt skummelt. Og så gikk jeg videre med å utforske karakterene jeg ville ha med, en far og datter. Jeg hadde lyst å beskrive et fint og nært forhold som allikevel innehar en konflikt som består i at de to er veldig forskjellige typer, som tar inn omverden med helt ulike utgangspunkt.

Med Ballen (takk!!) var det ganske annerledes: Jeg hadde lyst til å jobbe med et mysterium. Jeg hadde mange tanker som handlet om oppdagelse av hemmelige verdener, og så tenkte jeg det var spennende å komprimere det til en veldig håndfast gjenstand, en ball, som det er noe inni, og så ha en liten gjeng som forsker på hva det kan være. Det var fint å jobbe med et univers som er delvis gjenkjennelig, men kanskje ikke helt realistisk, slik at alt kan skje.

Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?

Den kan være alt mulig. På en dag der jeg har mye å gjøre sitter jeg på kontoret lenge, og jobber gjerne både med blyant, blekk, collage og maling, og scanner masse. Og så forkaster jeg mye greier og starter på nytt hundre ganger.

Det siste året har jeg reist en del i forbindelse med jobbing, og gjort intensive jobb-økter i utlandet. Det er veldig interessant og fint å jobbe slik uten tid til selvsensur, og bare kjøre på med første forsøk. Det skaper en helt annen energi i tegningene. Jo, og i en ikke-travel uke blir det mer inspirasjon og research, se på bøker og snuse rundt på internett. Det føles litt luksuriøst og ulovlig, men er selvfølgelig en viktig del av jobben.

Kan du fortelle litt om teknikkene du bruker?

Det går mye i faser hva jeg liker å jobbe med. Da jeg startet arbeidet med Ballen tenkte jeg mye på hvordan jeg ofte ser tilbake på de aller første skissene til et fullført prosjekt og tenker at de er mye mer spennende, har mer energi og nerve enn de endelige tegningene, så jeg hadde et sterkt ønske om å holde meg veldig tro til blyantstreken, og jobbe mer direkte med tegninger som er raske skisser. Ellers skifter jeg ofte teknikk. Det tar lang tid å tegne en barnebok, så jeg vil at det skal være interessant hele veien, og da er det fint å prøve ut nye ting underveis.

Det blir en blanding av pensel, blyant og digital bearbeidelse. Jeg liker å jobbe med tegninger med masse detaljer så betrakteren stadig kan oppdage nye ting. Jeg prøver å kombinere med mer minimalistiske tegninger, slik at det blir en variasjon, og øyet kan jobbe på forskjellige måter.

Hva (eller hvem?) inspirerer deg?

Jeg blir, helt banalt, inspirert av daglige observasjoner, små overhørte samtaler og mennesker jeg ser på vei jobb som skiller seg ut. Og så blir jeg veldig inspirert av rare gamle tegninger og ulogiske perspektiver. Jeg kikker en del på Jan Lööf, David Hockney og Saul Steinberg, og for tiden Picasso, og så ser jeg kanskje spesielt på Matisse og Gauguin for inspirasjon til fargebruk. Og Maira Kalman, for påminnelse om hvor interessant det meste i verden kan være hvis det formidles med hjerte.

Jeg finner også mye inspirasjon rundt omkring på nettet, jeg har en tumblr der jeg samler noen av tingene jeg kommer over: oldhorse.tumblr.com

Du arbeider også som illustratør i samarbeid med andre forfattere, som Helge Torvund eller Kari Tinnen. Kan du fortelle litt om hvordan dere arbeider? Får du ferdig tekst som du lager illustrasjoner til, eller arbeider dere frem helheten sammen?

Med både Helge og Kari har jeg fått relativt ferdige tekster, men så har vi sett litt på hva som eventuelt kunne endres/reduseres ut ifra hva bildene tilførte. De har vært utrolig åpne for å la meg gjøre mine visuelle tolkninger, og gitt meg tillit og frihet.

Man hører jo om kjedelige prosjekter for illustratøren, der forfatteren allerede har en veldig bestemt idé om hva motivene skal være og alt de skal inneholde, men det har jeg aldri opplevd. Det blir, tenker jeg, mer interessant om både tekst og bilde får være selvstendige stemmer, samtidig som de sammen skaper en helhet og utdyper hverandre.

På hjemmesiden din kan man se at du også har holdt på med mye annet, deriblant tegneserier og animasjon. Hva vil du si er hovedforskjellen mellom å lage en tegneserie og en billedbok? 

Jeg har i grunnen minimal erfaring med å lage tegneserie, men skal utforske det mer i høst, det gleder jeg meg veldig til. Det blir veldig grunnleggende utprøvinger for å prøve å finne en form innenfor formatet som jeg føler er meg. Jeg vet egentlig ikke om det er så annerledes fra å jobbe med billedbok. Jeg tenker vel ofte at tegneserien er mer frittstående fra fastsatte normer, at den åpner for alle mulige utprøvelser og kan endre form underveis.

På den annen side minner jeg meg selv på så ofte som mulig at det heller ikke er noen regler for billedbøker, at de også kan ha godt av å tøyes og bøyes litt i flere retninger og bryte litt med forventet oppbygging.

Hva tenker du om å holde denne utstillingen i Galleri VIS, i et bibliotek og her på Grünerløkka?

Det er spesielt fint å ha utstilling på Deichmanske Grünerløkka, det er et sted jeg har vært mye. Da jeg hadde kontor på Løkka med stort vindu mot gata, gikk jeg hit iblant for å gjemme meg. Siden jeg viser frem motiver fra barnebøker, og litt av den opprinnelige tanken bak utstillingen var å skape en plattform for motivene som også er mer tilgjengelig for voksne, er det helt klart et interessant sted for å nå ut til både små lesere og store betraktere.

Vil du si at du tilhører et miljø av illustratører/serieskapere/billedbokforfattere? Og hvordan vil du beskrive situasjonen for billedbøker i Norge i dag?

Hmmm, jeg føler meg vel mest som en slags hybrid som har en liten fot i alle leire, og det er fint, jeg liker å ikke føle meg låst i en form, men å kunne gjøre forskjellige ting i forskjellige perioder.

Som det er nå er det helt klart veldig gode kår for billedbokskapere i Norge sammenlignet med situasjonen de fleste andre steder. Det viser seg i interessante utgivelser, at forlagene har mulighet til å satse på ting som ikke nødvendigvis blir kommersielle suksesser, og man kan bare be om at regjeringen ikke gjør ville og ukloke endringer på ordningene som finnes.

*

Utstillingen henger i Galleri VIS hele sommeren, frem til 28. august.

Bøker og silketrykk er til salgs på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka i utstillingsperioden.

Les mer:

Mari Kanstad Johnsens hjemmeside

Se bilder fra utstillingsåpningen her.

Lån bøker av og med Mari Kanstad Johnsen på biblioteket!