Mammabøker – Hvorfor får vi aldri nok?

– Det verden trenger nå er en ny mammabok, skriver Henriette Steenstrup selvironisk. Det kan se ut til at hun har rett.

Foto: Kagge, Samlaget og Cappelen Damm

12. september er komiker og skuespiller Henriette Steenstrup aktuell med komedien Jakten på Berlusconi på kino. Steenstrup har mange prosjekt på tapetet, det litterære kom i fjor på Kagge forlag: Verdens beste mamma – NOT. Her kåserer hun over familielivet og egne svakheter. Mammarollen de siste årene blitt blitt like analysert, omtalt og beskrevet som ensomme angstfylte menn i norsk samtidslitteratur. Man skulle tro at vi snart ble litt lei disse evige diskusjonene om kreative matpakker, tidsklemma og Jesper Juul. Da er det forfriskende å merke at: Nei, her er det fremdeles plass til flere stemmer.

«Det er jo artig at barnet ditt på noen vis minner litt om en selv, men i ny og ne tenker man at noen egenskaper godt kan forsvinne med evolusjonen og bli borte.» Fra Verdens beste mamma – NOT.

Akkurat passe gal

Det som er så imponerende med Steenstrups kåserier er at hun evner å fremstå akkurat så passe gal at man kjenner seg igjen i henne. Ikke for mye gal, ikke for lite. Hun beskriver både seg selv, bekjente, mann og barn ærlig, med artige anekdoter fra hverdagen, uten egentlig å utlevere hverken seg selv eller dem. Det er en kunst i denne selvutleveringens tid. Mye av det befriende i denne boken kommer også av at den mest av alt handler om hverdag og om hvordan det er å være seg selv, uavhengig av om man er mamma eller ikke. En episode som denne kunne like gjerne skjedd en hvilken som helst forfatterspire:

Jeg traff en ekte forfatter her som hadde fått med seg at jeg skulle gi ut bok. Og jeg sa: Det stemmer, det. Det verden trenger nå, er en ny mammabok. Den lett sjølironiske tonen min var totalt bortkastet på denne mannen, som er en artig personlighet, men som tar folk på ordet.

Det kan hende, svarte han, jeg er selv oversatt til en rekke språk, blant annet koreansk. Men det er klart bokbransjen er uforutsigbar, det kan vel hende at din bok ikke kommer til å komme ut i flere land.

Sa han, i fullt alvor. Det skulle tatt seg ut. En mammabok skrevet av en d-kjendis med et liv fullt av i-landsproblemer. Nå også på koreansk. Tror ikke det. Men gøy å bli tatt alvorlig som forfatter, da.

Dating og fornærmelser

Steenstrup beskriver både klein dating, forkledde fornærmelser og overdreven respekt for autoriteter – temaer som kan vekke gjenkjennelse hos hvem som helst, men som man kanskje blir ekstra var når man har blitt forelder. For hvordan skal man best mulig ruste sitt avkom mot disse hverdagsproblemene, når man selv ikke evner å takle dem?

«Av annen snurrig datingoppførsel var det han som tisset på min venninne i søvne etter at de hadde ligget sammen første gang.» Fra Verdens beste mamma – NOT

Denne boka kunne nok hatt godt av en ekstra språkvask, (uttrykk som «fordeler og bakdeler» eller «…det er herlig å vite at man selv har rett. Og de andre har feil», kan få en stakkars bokblogger til å ville rope på Per Egil Hegge) men hvem bryr seg. Kåsøren har ellers en så frisk, god og kreativ ordbruk at jeg gjør det i hvert fall ikke.

Krangling på ferie

Olaug Nilssens intervjusamling: Kjøkenbenkrealisme. Ærlege historier om tidsklemma fra 2012 er også en befriende utgivelse. Med støtte fra Fritt Ord har Olaug Nilssen intervjuet et knippe ulike norske mødre som har ulike jobb- og fritidsløsninger i sin familie. Deltid, hjemmeværende og fulltid, barnehage, au pair og dagmamma, soving på skift og barn med spesielle behov, familiekabalen har mange ansikt.

Det som virker forstrøstningsfult å lese om er at et så stort mangfold kan fungere på hvert sitt vis, uavhengig av liberalistiske, feministiske eller sosialistiske idealer. Folk tar ulike valg for familielivet, noen fungerer kanskje bedre enn andre, men ingen valg gir et perfekt utfall. Og minst like viktig for sjelefreden: De aller aller fleste opplever krangling på ferie, å være så sliten at man skriker til barnet sitt og angrer dypt etterpå, eller å være så trøtt at man blir et egoistisk monster som ikke unner partneren sin en ekstra halvtime på øyet hvis man ikke får det selv etterpå.

Storbarnforelder

I søndagens VG etterlyste Guro Hoftun Gjestad flere tekster om livet og bekymringene som storbarnforelder. Hun mente medier av alle slag renner over av råd og bekjennelser fra småbarnsforeldre, mens utfordringene er like store for familier der hormoner, depresjon og skoletretthet dominerer.

Dermed er oppfordringen gitt til skribentene der ute: Vi har ikke fått nok litteratur om familielivet enda, skriv mer! Men kanskje denne gang for tenåringsforeldrene?

Videre lesning:

Karianne Bjellås Gilje og Tonje Vold (red.): Oppdrag: Mamma, Pappa. Fortellinger fra en ny generasjon foreldre (2004)

Stein Erik Ulvund: Forstå tenåringen din (2014)

Pia Beck Rydahl: Tweens (2013)