Margaret Atwood med nytt verk! Men du får aldri lese det
Om hundre år kan ditt tipptippoldebarn sitte forventningsfullt på julaften og åpne en bokgave fra deg. Men da må du sikre deg antologien som Atwood og andre store forfattere skal utgi i 2114 …
Foto: Giorgia Polizzi/Bjørvika Utvikling
Kunstneren Katie Paterson har planta tusen trær i Nordmarka. Om hundre år skal disse bli papir til en bokantologi. Hvert år de neste hundre årene skal en ny forfatter bidra med en tekst, og disse skal oppbevares i et spesialdesigna rom i Deichmanskes nye hovedbibliotek i Bjørvika. I dag ble Margaret Atwood offentliggjort som den første bidragsyteren.
Sakte-litteratur
Future Library er ett av flere prosjekter i Slow Space-programmet for kunst i offentlige rom som er produsert av britiske Situations. Oppdragsgiver er Bjørvika Utvikling, og kunstneren bak prosjektet er skotske Katie Paterson. Prosjektet består av: skogen som er planta på Vettakollen, tekstene som skal skrives fram til 2114, et spesialdesigna oppbevaringsrom i Nye Deichman og et kunstverk i begrensa opplag. Kunstverket består av et kjøpsbevis som sikrer eieren bokantologien når den trykkes om hundre år. Her har dere altså gavetips til både nåværende og framtidige venner og familie!
…dette forutsetter både at det finnes mennesker om hundre år og at disse faktisk kan lese
Finnes det folk om hundre år?
Hvert år fram til 2114 skal altså en ny forfatter inviteres til å bidra til antologien, og tekstene skal skjules fram til boka trykkes. Dagens utgave av magasinet D2 skriver at første forfatter ut, kanadiske Margaret Atwood (f. 1939), anser Future Library som et optimistisk prosjekt. Atwood selv er derimot ingen utpreget optimist; flere av forfatterens romaner har dystopiske trekk. På
«Knut Hamsun sa en gang at om hundre år er allting glemt, men i dette tilfellet kunne han ikke tatt mer feil.» Kristin Danielsen, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek
vaskeseddelen av den norske utgaven av Atwoods Flommens år (2011) kan vi lese at «Nå har den store katastrofen inntruffet, og nesten alt menneskelig liv er utryddet». Likevel forteller forfatteren til D2 at hun liker tanken på at vi alle kommer til å være døde når tekstene blir lest og diskutert. Men hun legger til at dette forutsetter både at det finnes mennesker om hundre år og at disse faktisk kan lese. Biblioteksjefen vår, Kristin Danielsen, sine tidligere uttalelser viser derimot et lysere syn på det: «Knut Hamsun sa en gang at om hundre år er allting glemt, men i dette tilfellet kunne han ikke tatt mer feil. […] Dette kunstverket er som et hundre år langt svangerskap som vokser svært så gradvis og svært så hemmelighetsfullt, liksom en dagbok som er låst igjen.»
…hundreårsperspektivet minner om vår forgjengelighet
Framtidsbiblioteket
Kunstner Katie Paterson er opptatt av at hundreårsperspektivet minner om vår forgjengelighet, men samtidig er av en størrelse vi klarer å forholde oss til: «Hundre år er langt over den forventede levealderen for oss, men det er nærme nok til at vi kommer ansikt til ansikt med denne skalaen og kan forstå og forholde oss til den.» Det er fort gjort å tenke at «oi, det blir spennende å se resultatet av dette!», men det får vi jo faktisk aldri. Men vi kan om ikke annet krysse fingrene for at Margaret Atwoods dystopier ikke slår til. Og så kan vi besøke skogen, kalt Framtidsbiblioteket, fra mai 2015.
Kilder:
Flood, A. (2014, 5. september). Margaret Atwood’s new work will remain unseen for a century. The Guardian
Larssen, K. (2014, 5. september). Hundreårsskogen. D2, s. 40
RSS - innlegg