BIBLIOTEKARSPIRENES BOKTIPS: Femte hjul i egen tilværelse

I fem uker framover lar vi fem bibliotekarstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus anbefale deg ny, spennende skandinavisk litteratur. Følg med hver onsdag!

Alle går vi omveier for å nå målene vi setter oss. Men når man ikke en gang vet hva målet er, blir omveiene lange og vanskelige.

Tekst: Ylva Petrikke Altin Seljenes. Foto: Oktober

Det er et rolig, ja, kanskje litt kjedelig liv, som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

Med boken Omveier debuterte Ingrid Melfald Hafredal i 2013 som forfatter. Tidligere har hun studert ved forfatterskolen i Bø og jobbet som frilansjournalist. I Omveier møter vi Sara, en ung kvinne som bor i en navnløs liten by i Norge. Drømmen om å bli maler har druknet i overgangen til voksenlivet, og hun bor nå i sine avdøde foreldres hus med samboeren Anders og jobber på demensavdeling ved det lokale pleiehjemmet.  Det er et rolig, ja, kanskje litt kjedelig liv, som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Så flytter søsteren Julia hjem fra Roma etter ti års fravær og Saras ordinære tilværelse kolliderer i sakte film med søsterens ekstraordinære liv:

Det er ikke gitt at vi har mye å snakke om bare fordi vi er søstre.

En fortelling uten ord

Handlingen i Omveier sirkler i stadig ring rundt Sara. Hun føler seg kanskje perifer i sitt eget liv, men for bokens handling er hun helt sentral. Hafredal klarer å gi en vemodig skildring av Saras egne følelser uten at det blir satt ord på hva hun føler. Dette er den litterære nøkkelregelen «show, don’t tell» dratt mot et ytterpunkt. Saras usikkerhet kommer frem i hennes stadige trang til å sammenligne seg, både kroppslig og følelsesmessig, med menneskene rundt seg. Den såre distansen til søsteren kommer frem gjennom minner fra en barndom tilbrakt sammen. Drømmen om et annet liv trer frem gjennom de nostalgiske minnene om hennes kunstneriske farfar.

Omveier blir en fortelling uten ord, hvor Saras følelser skriker til leseren uten at forfatteren navngir dem i teksten.

Omveier blir en fortelling uten ord, hvor Saras følelser skriker til leseren uten at forfatteren navngir dem i teksten. Det er denne umiddelbare, ordløse, følelsesmessige resonansen mellom Sara og leseren som løfter en ganske standardisert handling om å finne seg selv, skodd over samme lest som så mange andre, til noe som er verdt å lese. Likevel føles det som om det handlingsmessige høydepunktet kommer for sent og knuges under romanens grå skildring av hverdagslivet.

Fragmentarisk helhet

Ingrid Melfald Hafredal debuterte i fjor med romanen Omveier, som imponerer i sin ensformighet. Foto: Finn Ståle Felberg

For å bringe oss nærmere innpå Sara og hennes forhold både til søsteren, familien og Anders, de viktigste personene i hennes tilværelse, bryter Hafredal opp det lineære perspektivet i romanen og tar oss med til både nær og fjern fortid.

Dette er korte, anekdotiske episoder som knyttes opp til konkrete minner Sara bærer med seg. Ofte speiler de hennes nåtid, og i kontrasten mellom fortid og nåtid avdekkes mange av Saras vanskeligste følelser. Vekslingen viser også til romanens lek med nærhet og distanse, både i tid og i relasjonene mellom karakterene. Disse korte episodene er med på å opprettholde min interesse som leser, og gjør at hverdagsskildringene som utgjør hovedbolken av boken ikke blir for grå og monotone til å verdsettes.

Til tross for at Omveier er en enkel fortelling (…) tar Hafredal opp en av de viktigste trekkene ved en moderne samtid – det å være ensom, selv om man ikke er alene.

Ensom, men ikke alene

Til tross for at Omveier er en enkel fortelling, hvor Saras svært så normale liv står sterkt i fokus, tar Hafredal opp en av de viktigste trekkene ved en moderne samtid – det å være ensom, selv om man ikke er alene. Sara klarer ikke å artikulere sine følelser. Hennes taushet er et vitnesbyrd om hennes egen fremmedgjøring. Med tematikk som manglende selvrealisering, hvor vanskelig det er å forholde seg til andre, og ikke minst seg selv, blir handlingen for meg til tider tung, med få «luftepauser». Forløsningen for disse følelsene kommer ikke, uansett hvor mange ganger Sara henvender seg til omgivelsene.

Saras stadig aborterte forsøk på samtale, og manglende evne til å sette ord på egne følelser, blir til slutt frustrerende og kjennes repetitiv. Kanskje er denne frustrasjonen like mye Saras som min egen, og da, til tross for min ambivalente holdning til handlingen, har Hafredal likevel lykkes i å få Sara til å bevege og påvirke meg.

Omveier kan også lånes som e-bok, klikk her.

Klikk her for å lese vår tidligere omtale av novellesamlingen Ekstremisme, der Hafredal er en av bidragsyterne.

BIBLIOTEKSPIRE OG BOKTIPSER:

Ylva Petrikke Altin Seljenes

Ylva liker å lese fantasy og science fiction, og er også svært glad i krim. Sjangerlitteratur er undervurdert, ifølge henne.

Hun foretrekker å lese bøker på engelsk og har lyst til å bli bibliotekar fordi hun vil jobbe med å formidle leselyst. «Jeg fikk fantastisk god hjelp på biblioteket da jeg selv studerte historie, og ønsker å hjelpe andre på samme måte,» forteller Ylva til Deichmans litteraturblogg.