Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Intervju IMG_0815

Published on desember 17th, 2014 | by Bodil Aga Aandstad

0

Yngve Kveine – om byen, biblioteket og mobbing

Han har engasjert seg mot mobbing og et økende skille mellom Øst og Vest i Oslo. Oppvekstromanen hans fra Groruddalen har solgt uvanlig godt. Møt Yngve Kveine – en mann med et brennende hjerte.

Tekst: Bodil Aga Aandstad/ Foto: Frank Michaelsen.

Fredag 29. november kom Yngve Kveine til samtale i biblioteket. Kveine ga i høst ut debutromanen, Lyden av asfalt, som har høstet ros fra blant annet Ingvar Ambjørnsen.

I podcasten under kan du høre forfatteren snakke om vennskap, sin bror i livet og oppgjøret med læreren som mobbet ham. Du vil også høre ham proklamere et av sine egne dikt, som er med i boka:

https://soundcloud.com/deichmanske/intervjuyngvekveinelitteraturbloggen

En redigert versjon av intervjuet kan du lese under bildet.

IMG_0817

BYEN

Kan du fortelle hva boka handler om?
Den er en usminka generasjonsroman fra Oslo Øst, Linderud, der jeg kommer fra. Den beskriver en guttegjeng som vokser opp på det glade 80- og 90-tallet, en tid som inneholdt mer farger og engasjement enn vi har i dag. Gutta møter på utfordringer av forskjellige slag.

Med en by som stadig blir større føler de veldig på øst/vest-skillet. De møter motgang i form av familier som går i oppløsning. Hovedpersonen sliter med å være i takt med seg selv. På skolen får han også en lærer som systematisk begynner å mobbe ham, og da går ting på tverke.

Det virker som du har en brennende kjærlighet til Oslo og til Groruddalen, kan du fortelle litt om engasjementet ditt?
Det går jo store debatter [om Oslo], og jeg har deltatt selv ved å skrive et innlegg i Aftenposten – om den delte byen.

Les Kveines kronikk i Aftenposten her: Oslo – den delte byen

Jeg synes vi i Oslo ser en stødig trend i gal retning. Det var store skiller da jeg vokste opp, og jeg ser i dag at det er enda større skiller, både sosialt og økonomisk. Jeg ser ikke at politikerne gjør noen grep for å komme dette til livs.

En løsning jeg har prøvd å peke på er boligstruktur, å komme vekk fra den generelle oppfatningen om at det skal være eneboliger og villaer i Oslo vest og blokker i Groruddalen. Lommeboka har tross alt mye å si for hvor folk har mulighet til å bosette seg.

 

IMG_0829

BIBLIOTEKET

Hva har biblioteket å si for hvor folk bosetter seg?
Det tror jeg kan ha mye å si. Det er jo et sosialt tilbud på lik linje med mange andre ting. At mange lokal-bibliotek kjemper med kniven på strupen mot bydelsbudsjetter er en skandale i mine øyne. Man burde ikke kutte på det i det hele tatt. Det burde ikke være et spørsmål. Det er jo kulturell kapital. Folk i Groruddalen bruker kanskje ikke 350 kroner på å kjøpe en bok, men går heller på biblioteket og får med seg impulser der.

Når du skriver om biblioteket, hvilke kulisser fra ditt eget liv drar du inn?
Akkurat den delen er ganske selvbiografisk. Jeg var jo veldig mye på biblioteket der [Bjerke]. Hadde det kjipt med han læreren som mobba, så det ble et tilfluktssted for meg, å dra på biblioteket. Den roen du kjenner på, går og finner en tilfeldig bok eller tegneserie, setter deg ned og leser, det ga veldig mye. Jeg husker jeg leste om han lille vampyren. Det var spennende lesning. Det ga meg mye.

 

IMG_0828

MOBBINGEN

Kan du fortelle mer om mobbing som tema i boka?
Jeg har satt fokus på noe jeg selv har opplevd: autoritetspersoner som mobber. Det skal jo ikke forekomme. Jeg var en av gutta og hadde det helt fint til vi i sjette klasse fikk en ny lærer som av en eller annen grunn begynte å trakassere og mobbe meg.

Jeg husker hvordan det hele startet. Jeg hadde med en elektisk blyantspisser på skolen, en blyantspisser jeg var veldig stolt av. Alle i klassen syntes det var kult, og jeg serverte dem nyspissede blyanter. En dag ble læreren syk. Vikaren som kom inn syntes blyantspisseren var latterlig, sa at nevøen hans på fire år hadde en helt lik. Det skulle ikke så mye mer til. Han hakket seg fast. Fra å være en av de kule ble gikk jeg redusert til en hakkekylling.

Så slo vi sammen to skoleklasser, fra Linderud til Løren, da vi begynte i syvende klasse. Da hadde vedkommende allerede spredd ordet om idioten med blyantspisseren, før Løren-gutta kom til Linderud skole. Det var en utrolig dårlig inngang for meg. Han var med på å ødelegge tre år på ungdomsskolen for meg.

Intervju i Dagsavisen: Advarer mot voksenmobbing

 

Dette intervjuet har vært en del av Litteraturbloggens Live-intervju-rekke, som startet med Lars Petter Sveen. Deichmans litteraturblogg er ferdig med live-intervjurekken for i år, men alle intervjuene blir publisert her på bloggen.

Snart kan du lese og/eller høre de to siste forfattersamtalene, med Frøydis Sollid Simonsen og med Kirsti Blom. Følg med!

 

 

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑