Noe å tygge på

Det finnes talløse kokebøker og blogger om mat. Men disse bøkene om hvordan vi spiser er vel så interessante.

Tekst: Åshild Svartis/Foto: Samlaget, Cappelen Damm og Universitetsforlaget

Hovedbiblioteket har 43 hyllemeter med litteratur om matlaging. Pluss på alle de utlånte bøkene, dem på all verdens språk utenom norsk og engelsk og en håndfull filmer, og vi kunne fylt en hel liten sal med materiale bare på dette temaet. Om vi så i tillegg tar med drikkevarene, råstoffet, industrien og politikken og nøster litt i alle spørsmålene rundt innholdet på spisekartet, må arealet tøyes langt lenger.

«…her påpekes det mye snusk og fanteri og allianser»

At dette er et plasskrevende tema er for så vidt ikke så rart heller, det speiler både hvor fundamentalt vesentlig mat og vår opptatthet av den er, og de stadige nye og skiftende stilretninger innen kosthold og kokekunst.

Handlelista
Innfallsmetoden eller veloverveid utvelgelse, høyst ulike tilnærminger og kriterier er virksomme når vi styrer mot butikken eller markedet.

Niels Christian Geelmuydens bok Sannheten på bordet : det du ikke får vite om maten din fra 2013 rysta mange, endra appetitten hos flere, samtidig som etiketten skremselspropaganda ble limt på av andre. Jeg tenkte boka kunne stilt opp i klassen årets krim, for her påpekes det mye snusk og fanteri og allianser som det er svært aktuelt å få plassert i søkelyset.

Boka er ganske så underholdene og lettfordøyelig, samtidig som det gis mer enn nok å tygge på.

Siri Helles bok Handle rett: lure matval i ein matbransje full av juks holder seg i et ganske annet stemmeleie, selv om det å skape bevissthet rundt hva vi egentlig putter i oss er felles med forgående. «Mat er næring, sosialisering, økonomi og arbeidsplassar, men mat er òg ei rekke val: Kva er sunnast? Kva er mest berekraftig? Kva er rett pris å betale?» Undring og utgreing har fast følge her. Boka er ganske så underholdene og lettfordøyelig, samtidig som det gis mer enn nok å tygge på. «Kva er vel betre enn å vere svolten, kunnskapstørst og nysgjerrig,» er Helles høvelige startsted.

Neste gang elever med eksamen i blikket spør etter «noe på nynorsk» vet jeg hva første forslag blir.

Servert!
Tydelig underretning om hvorledes man med lethed og ringe bekostning kan tilberede gryn, meel, stivelse, brød, smør, ost, edike m.m. af poteter, denne boka fra 1831 er en av de aller eldste biblioteket har innen matfaget. Med elegant gotisk snirkelskrift og rett på sak-stil er det fullt mulig å forestille seg at den fikk innflytelse på menyen hos dem som skaffet seg et eksemplar. Mon tro om noen kom til å lage kaffe på poteter? Eller kanskje var mange av knepene i boka delt og kjent av dem som hadde forkleet på?

Av senere utgivelser er den vakreste jeg vet Grønt: og skjønt fra Moder jord til dekket bord av Camilla Jensen.  Et inderlig slengkyss til rødbeten og andre plantevekster, en anvendelig bruksbok, en bok like gjerne for appetitt på alt som er i dette livet, som trangen til å sette i gang på kjøkkenet.

Gjennomillustrerte kokebøker ispedd historier er ingen nyhet, men billedutvalget denne er forsynt med, fargene og tonen det hele flettes sammen i har noe gammeldags ærbødig over seg, for øye og sjel, og smaksløkene .

– Takk for maten.
Min erfaring med å holde meg borte fra fast føde stammer fra en såkalt fastepakke arva i et kollektiv. Interessante greier. Bortsett fra sultfølelse og andre uvante kroppslige erfaringer ble den uka en ahaopplevelse når det dreier seg om all den tida som går med til forberedelser, samling og etterarbeid i forbindelse med mat. Men tross den ekstra tilgangen på fritid, noen pulverdiett uansett innhold er inntil videre uaktuelt på permanent basis her i gården.

Mat representerer altså mere enn nøye beregna vomfyll. For de sugne på kulturhistorie og historier, analyse og viltre essays er Mat/Viten: tekster fra kunnskapens kjøkken et bra valg, anrettet av en belest gjeng på ni forskjellige bidragsytere.

«[…] også vi som dingler øverst i næringskjeden, tar vår gestalt og identitet fra maten. Mat er et mangslungent fenomen. Det er materie, det er en knapp ressurs, det er identitet, det er estetikk. Mat er næringsmidler med kalorier, men mat er også skikker, tradisjoner, fellesskap, tegn». «Norsk mat som straff», «Delikatessens psykogastronomi» og «Oppvasken» er blant kapitlene å benke seg med.

Utstillinga Hva spiser verden holdt hus i Nobels fredssenter for et års tid siden. Det iøynefallende og på mange vis tankevekkende prosjektet gikk ut på å vise ukemenyen til en rekke familier verden over. Kortfatta statistikk hørte også med. Ikke overaskende var det stor variasjon i innholdet på spisebordet mellom hjem eksempelvis i Mongolia og Grønland, Bhutan, Chad, Egypt og Polen, når det dreide seg om råvarer, bearbeidelsesgrad , vareutvalg, emballering og kostnader. Boka Hungry planet: what the world eats er sammenføyd av omtrent de samme fortellingene, 30 familier i 24 land; hvordan har en uke forløpt i matveien. Utmerket føde for tanken.