«De som låste Jonas inn i hundeburet bodde i rekkehus»

Vi fortsetter suksessen med å publisere lovende forfatterstudenter. Dagens tekst er av Thomas Espevik, student ved Forfatterstudiet i Tromsø og Tekstforfatterlinjen på Westerdals, samt redaktør i Litteraturtidsskriftet Kamilla.

Foto over: «Playing over the bridge», alobos Life, Flickr

Utdrag fra et skriveprosjekt:

1

Jeg fikk ganske fort en lillebror, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg kunne få ham

til å gjøre dumme ting, ting som ofte hadde med bratte bakker å gjøre, og en gang slo han

hodet sitt så hardt at jeg ikke klarte å roe ham ned før vi kom hjem til moren vår. Han kan

bli døv, sa moren min da de kom hjem fra legen den kvelden, og han fikk sjokolademelk

med tre teskjeer pulver. Du må ikke høre på broren din, sa moren min til ham, men han ble

aldri døv.

2

Så lurt, sa lillebroren min da de på TV snakket om lommemannen, og noen dager senere

lurte moren min på hva som hadde skjedd med bukselommene hans, hvorfor er det hull i

alle bukselommene dine, sa hun mens hun vrengte dongeribuksene for å legge dem inn i

vaskemaskinen. Jeg tror han lurer folk til å ta på tissen sin, fortalte jeg henne, og hun sa

noe om at slikt fikk ikke jeg lov til å si. Hun var ekstra lenge inne på rommet hans den

kvelden, før hun kom inn til meg, jeg latet som jeg sov da hun sjekket bukselommene

mine.

3

Husker ikke helt hvordan jeg ble kjent med Kristoffer, men det kan ikke ha vært gjennom

foreldrene mine, kan du ikke heller gå og ringe på hos Jonas, pleide de å si, men jeg likte

best å gå til Kristoffer, han hadde en mor som alltid var i 2. etasje, og noen ganger tenkte

jeg på hvordan hun kom seg ut av huset, jeg hadde sett henne gå tur et par ganger.

KRISTOFFER, pleide hun å rope fra 2. etasje, det kom mange beskjeder derfra, men i 1.

etasje var det vi som bestemte, det var hyller med Sega-spill og det var storebroren til

Kristoffer sitt rom når han ikke var hjemme, det var en kniv og det var dartpiler, det var

raketter fra nyttårsaften og kinaputter fra Sverige. Jeg husker moren til Kristoffer var borte

en gang, vi gikk opp i 2. etasje, inn på rommet hennes, hun hadde en TV der og vi så en

film, jeg tenkte vi levde farlig den gangen.

4

De som låste Jonas inn i hundeburet bodde i rekkehus, og i min gate var det problemer på

rekke og rad med folk som bodde i rekkehus, de hadde blandingshunder, skilte foreldre og

umalte rekkverk rundt hagene sine, men den lørdagen låste de meg inn i huset sitt, vi så

på Michael Jackson-konserter, nakne mennesker og spilte Street Fighter. Jeg så på

klokken noen ganger, Jonas klarer å vente litt til, tenkte jeg, og det gjorde han, for han satt

fortsatt i hundeburdet da jeg kom ut. Han hadde tisset i buksen sin, men vi snakket ikke

om det, jeg fulgte ham hjem, og vi snakket egentlig ikke om noe som helst. Faren hans

stod utenfor huset da vi kom dit, og synet av ham fikk Jonas til å gråte, jeg har tisset på

meg, hulket Jonas, og da svartnet det for faren, KA E DET SOM FEILER DEG, skrek han

på bergensk, før han tok tak i Jonas sin skulder og dro ham inn i huset.

5

Jeg får ikke lov av moren min til å ha besøk av noen i dag, sa Kristoffer før han lukket

døren, og jeg bestemte meg for å gå til Oli, som var to år eldre enn meg, og hadde TV

med Nintendo på rommet. Det var moren som åpnet. Jeg spurte om Oli var hjemme, og

hun svarte nei, men Ole Kristian er hjemme, og så sa hun bare vent litt, før hun ropte opp

trappen at det var en liten gutt utenfor. Oli kom ned, sammen med Kjartan og Stisky, og de

sa at jeg måtte stå i spagat for å komme inn. Jeg spredte beina, usikker på om det var

gutte- eller jentespagat, men heldigvis sa ingen noe om det. Jeg fikk bli med inn i stuen,

hvor Oli sin far satt med noen andre farer og de sa ETT MÅL, BARE ETT MÅL I HELE

JÆVLA VM, og så sa de jævla USA, jævla varme og jævla colombianske dommer.

6

Denne gangen er det din tur, sa Kristoffer. Vi stod på broen og kikket ned på veien, det var

cirka ti meter ned. Vi hadde aldri kastet katter fra et så høyt sted før, bare over hekker og

ut i vannet, vi hadde lært mye om katter de siste ukene, blant annet at de kunne svømme

og at det faktisk var sant at de alltid landet på beina. Det kan jo hende at noen ser oss her,

sa jeg til Kristoffer. Han lo. Alle hater jo katter, det er jo ingen som bryr seg, sa han. Men

denne er jo Jonas sin, den er i hvert fall helt lik, prøvde jeg forsiktig, men Kristoffer bare

ristet på hodet. Det er din tur, du kan ikke alltid bare se på, sa han. Jeg kikket godt rundt

meg, ingen folk, ingen biler, og så lente jeg meg over gjerdet med katten mellom hendene,

den reagerte med å klore seg fast i jakken min. RIST DEN AV, RIST DEN AV, ropte

Kristoffer mens han lo, men før jeg fikk tenkt på om jeg skulle slippe, var det katten selv

som vred seg ut av hendene mine, den forsøkte å hoppe tilbake over gjerdet, men det var

for høyt, og den spratt ut igjen, i fritt fall, flagret nedover, på samme måte som alle de

andre kattene, før den til slutt landet på beina, men uten å løpe videre.

 

 

Thomas Espevik

 

Mine litterære inspirasjonskilder

Når det gjelder litterære inspirasjonskilder, vil jeg driste meg til å henvise dere til www.funkyuncle.net, som Morten Skahjem står bak. Et eller annet forlag må ta kontakt med den fyren snart. Jeg har kontaktinfo – bare sier det! Ellers har bøker av Tomas Espedal, Stig Sæterbakken og Karl Ove Knausgård betydd mye for meg de siste årene.

Mitt favoritt-skrivested 

Jeg har ikke et spesielt skrivested jeg liker bedre enn andre. For meg handler det rett og slett mest om hvilken tilstand jeg er i. Noen følelser bringer frem flere gode tekster enn andre. Men det er ganske allright å skrive på Deichmanske, altså!

Mitt sterkeste bibliotekminne

Mitt sterkeste bibliotekminne? Hm. Siden jeg har så dårlig hukommelse, tar jeg det siste; Jeg var på Deichmanske avd. Grünerløkka, kikket på bøker, tok et bilde av småforlag-hyllen, la bildet ut på Instagram, fikk 56 likes, pluss en småkritisk kommentar som påpekte at mitt eget litteraturtidsskrift var avbildet, og så satte jeg meg ned for å skrive, spiste et eple i løpet av skriveøkten, gikk deretter til skranken og spurte om veien til toalettet, gikk opp til 2. etasje, urinerte, vasket hendene, gikk ned, ut døren, og hjem til verdens vakreste.

 

---