Nå har hun fått debutantprisen

Vi gratulerer Amalie Kasin Lerstang med den høythengende Tarjei Vesaas’ debutantpris. Her kan du lese intervjuet vi hadde med henne i mai 2014.

I starten kan Amalie Kasin Lerstangs debutbok Europa (2014) virke som en langsom og litt anonym bok. Men etter hvert oppdager man at her er det noe annet, noe som vekker nysgjerrighet.Vi har tatt en prat med Lerstang om boka og stedet Europa, og om hvordan man skriver fram en hovedperson.

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Frank Michaelsen

Det er lite som fortelles i Europa, vi må selv trekke slutninger ut ifra hovedpersonens handlinger. Denne destruktive kvinnen, som man ikke blir helt klok på, må ta stilling til to utfordringer: Hun oppdager at hun er gravid og at ekskjæresten hennes har skrevet en bok med en negativ fremstilling av henne. Vi får ikke vite noe mer om verken graviditeten eller boka, men blir stadig minnet på at dette er en del av henne. Hun stikker av til en ikke navngitt by uten noen plan eller returbillett, og det er i denne europeiske storbyen mesteparten av handlingen foregår. Debutant Amalie Kasin Lerstang  inviterer leseren til å dikte det hun selv utelater.

– Kan du fortelle litt om hvordan du har skapt hovedpersonen? 

– Jeg har jobbet mye med å la henne komme til syne gjennom tingene hun selv ser og med å fjerne hennes refleksjoner i teksten. Grunnen til det var at jeg mente hennes isolasjon ville oppleves sterkere dersom hun heller ikke hadde et språk for å vurdere eller reflektere over det hun opplevde. Jeg ville at hun skulle bli synlig gjennom de tingene hun velger å observere.

Debutant Amalie Kasin Lerstang er allerede i gang med sitt neste bokprosjekt.

–  Vet du mer om hovedpersonen enn det leserne får vite?

– Det er mye som er unnlatt å fortelle, man får vite hva som skjer her og nå, men jeg har ønsket å skape ulike muligheter i teksten for hva hovedpersonen har opplevd i fortiden. Jeg har selvfølgelig min versjon av hva som har skjedd, men jeg håper boka skaper ulike historier hos ulike lesere, at de leser sine egne erfaringer inn i tomrommene som finnes der.

– Jeg har selvfølgelig min versjon av hva som har skjedd, men jeg håper boka skaper ulike historier hos ulike lesere, at de leser sine egne erfaringer inn i tomrommene som finnes der.

– I den europeiske byen blir hovedpersonen stort sett møtt av kalde, fattige og griske mennesker. Likevel, til tross for tittelen og det fattige, nærmest dystopiske Europa som bakteppe, opplever jeg ikke Europa som en politisk roman. Hva slags tanker har du selv om valget av miljø og tittel?

– Jeg ønsket å forsterke isolasjonen i jeg-personen ved å plassere henne i en by der menneskene også er isolerte og ensomme. I byen hun kommer til må hver mann greie seg selv, det finnes ikke noe fellesskap som passer på dem, og det samme gjelder for hovedpersonen. Ved å plassere henne der øker trykket på henne, samtidig som hun ikke har de samme utfordringene som menneskene rundt seg hva gjelder økonomi eller jobbsituasjon. Det er ikke en eksplisitt politisk roman, men den dystopiske følelsen er et resultat av det samfunnet menneskene i boka befinner seg i. De lever i en hverdag uten håp, hvor de ikke føler at de har noe sted å høre til. Det mener jeg er et resultat av politikken rundt dem, de påvirkes av den og påvirker samfunnet tilbake.

– Anmelderne skryter av deg, særlig fordi den knappe, deskriptive stilen din krever noe av leserne. Hva er det som har vært den største utfordringen med å skrive Europa?

– Selv om jeg jobber med andre prosjekter, slutter jeg ikke å skrive.

– Kanskje nettopp det: å fortette språket, å få driven til ikke å ramle sammen. Jeg brukte mye tid på å få det rytmiske i teksten til å fungere. Siden jeg har valgt å ikke fortelle for mye, var det utfordrende å selv forstå hvor mye jeg kunne tillate meg å la være si, og likevel klare holde på leserens interesse.

Lerstang har endelig fått lest romanen «Lolita».

– Hva leser du for tiden?

– Akkurat nå leser jeg Lolita av Nabokov. Har villet lese den lenge, men aldri kommet så langt, så tok den med på hyttetur i påska. Jeg liker hvordan sympatien min hele tiden endrer seg. Han er en forelsket, fortvilet mann i det ene øyeblikket, han er vemmelig i det neste, han er plutselig et forståelig, forvirret menneske igjen. Men språket i romanen er gjennomgående fantastisk.

– Jeg har skjønt det slik at du har flere prosjekter gående enn å skrive. Blant annet er du redaktør i kulturmagasinet Fanfare. Er du i gang med neste bok, eller må vi regne med å vente en stund?

– Jeg er godt i gang med neste roman, så jeg håper ikke jeg bruker ti år på å ferdigstille den! Selv om jeg jobber med andre prosjekter, slutter jeg ikke å skrive. Men det er klart det vil ta tid før det er bra nok.

Lån Europa som e-bok her.