Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Intervju

Published on april 16th, 2015 | by Bodil Aga Aandstad

2

Fra krimdronning til fantasy-trio

Hvordan går man fra rollen som etablert krimforfatter til populær serieskaper for ungdom? Åsa Larsson skaffet seg hjelp.

Tekst: Bodil Aga Andstad/Foto: Frank Michaelsen

Sammen med forfatter Ingela Korsell og illustratør Henrik Jonsson er Åsa Larsson godt i gang med en serie om brødrene Viggo og Alrik. Dette er urban fantasy for den yngre ungdommen, spekket med nordiske myter, forunderlige karakterer og fantastisk følsomme hundeøyne.

Hunder

Historien bak samarbeidet begynner med Ingela Korsell og Åsa Larsson. Forfatterne har delt skrivekontor i fire-fem år, men det var når Åsa trengte noen til å ta vare på hunden sin, at Ingela fikk innpass i den kjente krimforfatterens verden.

Åsa Larsson og Ingela Korsell

Du hadde aldri fått dele kontor med oss om du ikke først hadde begynt å ta vare på Trassel, spøker Åsa.

– Og jeg hadde ikke villet bli kompis med deg om du ikke hatt Trassel, kvitterer Ingela.

– Ne-hei, nei!  

På en fest fant de hverandre i en prat om hunder. Forholdet utartet seg til å inneholde lufteturer. Ingelas familie ble avlastningsfamilie for Trassel. Mens Åsa skrev på sin prisbelønte krim, jobbet Ingela på en doktoravhandling i pedagogikk, samt skjønnlitterære bøker for barn. Mellom skrivingen begynte de to å prate om litteratur og barn. Om Åsas sønn, som ikke var en naturlig bokleser. Om litteraturutredningen som kom i 2012.

«-Hva om noen kunne skrive en bok som Åsas sønn, Leo, kunne like? Hva skulle den handle om?»

Så kom det en forespørsel fra Sveriges Radio om å skrive en barne-føljetong. Da foreslo Åsa at de kunne skrive denne sammen.

-Da gjorde vi det, en kort greie. Vi oppdaget at det var kult å skrive sammen. Vi fungerte bra sammen. Senere kom vi til å tenke: Hva om noen kunne skrive en bok som Åsas sønn, Leo, kunne like? Hva skulle den handle om?

Dermed var de i gang med historien om Alrik og Viggos eventyr, det som nå er Pax-serien.

Ingela med Trassel. Foto: Pax Series på Facebook / Åsa Larsson

Ingela med Trassel. Foto: Pax Series på Facebook / Åsa Larsson

En pluss en blir tre

Om Åsa hadde visst at Henrik Jonsson har pels-allergi, er det ikke sikkert hun hadde latt seg imponere av tegningen hun oppdaget etter en lang jakt på den perfekte illustratøren. Åsa og Ingela visste akkurat hvilket uttrykk de ville ha på illustrasjonene, de ville ha en serie-illustratør av Walking Dead og Joe Hill-kaliberet.

Jeg søkte gjennom alle Sveriges illustratører. Ordentlig, forteller Åsa. Jeg brukte to arbeidsdager hvor jeg gikk gjennom alle tegneseriebutikker i Stockholm. Da, i et bransjetidsskrift, fant jeg en liten artikkel om Henrik. Ved siden av den tegnende gutten med lue på var det en tegning av en av dine serie-ruter, sier hun og ser på Henrik.

«Åsa og Ingela visste akkurat hvilket uttrykk de ville ha på illustrasjonene, de ville ha en serie-illustratør av Walking Dead og Joe Hill-kaliberet.»

-Det var mitt første eventyr, som var historien om Alfred. Han er hjemme og venter på at Bruce Wayne skal komme hjem. Så kommer Bruce Wayne hjem, skitten og skjeggete, og har trent på å bli Batman.

-Vi gikk inn på hjemmesiden hans, forteller en begeistret Ingela. “Jaaa, ham skal vi ha!” tenkte de.

Henrik hadde akkurat blitt booket til å jobbe med Batwing og Suicide Squad. Han fryktet at oppdraget ville bety at han måtte tegne mer barnslig,  «gulligt». Det måtte han ikke. Ingela og Larsson ga klar beskjed om at han måtte tegne i samme stil som før. De liker at han kan tegne action, samtidig som han er god på de ømme fortellingene. Det var derfor de valgte ham. Resultatet er seriesider som støtter fortellingene om Alrik og Viggo.

Pax-brødrene side om side med Fantomet.

Den foreldreløse

Harry Potter er foreldreløs. Oliver Twist er foreldreløs. Rebecka Martinsson er foreldreløs. Historien om den foreldreløse som står alene mot verden er et klassisk tema i litteraturen. I Pax-serien er det ikke bare hovedpersonene som er foreldreløse, det er også tre av deres viktigste støtte-karakterer.

-På et dypere plan tror jeg det handler om at i sjanger-litteraturen er myten så sterk. Vi liker og trenger å høre om den foreldreløse fordi vi fødes og dør ensomme i denne verden. Det tiltaler den ensomme personligheten i oss selv, forklarer Åsa.

-Det er et barns største skrekk at det skal hende noe med foreldrene, skyter Ingela inn.

-Og alle heier nesten automatisk på the underdog, den som har mest å vinne, forteller Henrik.

 

Ingela Korsell og Henrik Jonsson

 

Den nordiske folketroen

Urban fantasy ligger i tiden. I Åsa Larssons barndom leste de mye krim, forteller hun. Nå går det i fantasy. Den nordiske folketroen har det ikke blitt skrevet så mye om. Det finnes noe, men ikke så mye. I Norge har vi eksempelvis Lise Forfang Grimnes, Siri Pettersen og Tonje Tornes som har skrevet om skikkelser basert på vår mytologi. I filmens verden har vi Thale og Trolljegeren. I Sverige er det verre.

Men Ingela forteller at det er på gang. -Det er eksotisk, selv om det er vårt. Jeg har alltid vært interessert i nordisk mytologi, det tror jeg vi alle har vært.

«-Man merker nå at nordisk mytologi er på vei opp og frem.»

-Det er virkelig en in-greie ute i verden, sier Henrik . -Man merker nå at nordisk mytologi er på vei opp og frem. Da jeg gjorde superhelt-serier i USA, med troll og nordiske mytologi-vesen, syntes folk det var kjempespennende.

-Man kan tenke at det har vært litt eventyr-stemplet, litt søtt, ler Ingela – Men vi har ønsket å oppgradere monstrene, og gjøre genren spennende.

-Det veldig gøy å leke seg med dette, skyter Henrik inn. -Noe som blir litt skumlere saker. Det er veldig spennende å gjøre 2.0 -versjonen av det. Det er litt mer grotesk, og tøft. Kidsa synes det er gøy og spennende.

 

Ingela og Henrik

Når leserne lager bøkene

Pax-trioen er ikke fremmed for å snakke med menneskene de skriver for. Hjemmesiden på Facebook fylles av rapporter fra hverdagen med skriving av de nye bøkene. Jevnlig møter skaperne skoleklasser fra femte til syvende trinn for å få tilbakemelding på bøkene. Ingela har nettopp avsluttet en runde der hun møtte 36 sjette-klasser. Der sjekket hun at alt i boken er som i virkeligheten, selv om det samtidig er viktig at noe ikke er det. Fiksjonen skal ligge nært opptil virkeligheten, men ikke for nært. Dette er elevene veldig opptatt av.

«For hver bok tar han minst to turer til byen for å ta bilder av handlingen som skal illustreres. Når brødrene skal løpe på et gjerde, løper Henrik ved siden av det.»

Spesielt viktig er det at idylliske Mariefred møter det grusomme om natten. Etter å ha lest bøkene, synes ikke Henrik Mariefred er like koselig å gå i lenger. For å få alt så riktig som mulig, fotograferer han Mariefred fra alle aktuelle vinkler. For hver bok tar han minst to turer til byen for å ta bilder av handlingen som skal illustreres. Når brødrene skal løpe på et gjerde, løper Henrik ved siden av det. Må han legge seg ned eller klatre opp i noe, gjør han det. Alt må se ut som det gjør i virkeligheten.

-Historien skal ikke fortsette i bildene, sier Åsa. – Men det finnes en hemmelighet, noe vi egentlig ikke skal si. Husker du at jeg ba deg legge til noe i den ruten, Henrik?

-Jeg sier ingenting! Ingela lager glidelås over munnen.

-De som leser ut siste bok kan gå tilbake til bok to og se at okay, det er en grunn til at det der finnes i akkurat den illustrasjon, fortsetter Åsa. -Så det finnes jo nøkler.

-Men Henrik fyller jo ut miljøet og utseender, forteller Ingela.

-Henrik redder teksten fra å bli for tung på beskrivelser, nikker Åsa.

 

Det virkelighetsnære

Språket skal også stemme. Elevene trioen møter får si ifra om hvorvidt ordene og uttrykkene i tekstene er de som faktisk brukes i deres hverdag. Det er viktig for forfatterne at ordlyden ikke blir et speilbilde av det de selv tror er ungdommelig, men at den er del av elevenes faktiske dagligtale.

– «Shit» er et eksempel, sier Åsa. – De sier «holy». Ikke «shit». Det finnes jo også uttrykk som har forandret betydning fra da vi var små til hva det betyr nå.

Samtidig betyr en god oversetter mye. – Men vi kan jo ikke ringe til en oversetter i Tsjekkia og sjekke om vedkommende er oppdatert på språket! Samtidig er vi veldig opptatt av at det karakterene gjør også skal være sannsynlig. At karakterene bruker ipader og mobiler. At vi ikke setter dem til bare å tegne på papir og høre på Bowie.

Åsa Larsson

Ingela forteller at det ikke bare er språket og illustrasjonene som er virkelighetsnære. Det er også hverdagen til brødrene, deriblant skoleaktivitetene. Alrik og Viggo blir herjet med av en ved navn Simon. -Lærere har sagt til meg at det er bra med bøker som disse, sier hun. – Da kan man ta opp mobbing med elevene, uten at det trenger å handle om enkeltindivider i klassen. De har også fortalt at bøkene blir en del av begrepshverdagen for dem som har lest bøkene. Når de spiller King (ballspill red. anm.) i skolegården, kan man faktisk høre dem si: «Neeej, sluta nå, var inte en sånn Simon!».

 

Serie-konseptet

Barn og ungdom i dag er opptatt av serier. Det er Pax-trioen også. De liker TV-serie-formatet. De tenker hver bok som et avsnitt i serien, og at det bare blir én sesong.

-Helt konkret er vi veldig inspirerte av Supernatural, forteller Åsa. -Det er en serie som ikke bare gutter, men også jenter er opptatt av. Den handler også om to brødre og ligger veldig nær vår fortelling.

Supernatural, Buffy. Alle sånne, supplerer Henrik.

-Men jeg har aldri sett Buffy, innrømmer Åsa.

-Ikke jeg heller, sier Ingela – Flere ser likheter med den og Pax. Jeg har lest blogger som skriver om det. Vi må nok se den.

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , ,


About the Author



2 Responses to Fra krimdronning til fantasy-trio

  1. Pingback: Deichmans julekalender: 4. des. : Norske bokblogger

  2. Pingback: -Ikke skriv noen andres bok! : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑