Krimmen som ikke er en krim

Dette er en historie om å gå glipp av en fire-fem drap, minst.

Tekst: Vidar Kvalshaug

Har du sett en film uten å kunne gjengi hva den handlet om eller hvem som spilte – bare at den gjorde inntrykk? Men har du brukt fem-seks timer på en bok, vært oppslukt, streket under og prøvd å lytte ut forfatterstemmen og likevel opplevd at du gikk glipp av viktig innhold?

Noen øyeblikk er flaue. Andre er ekstra pinlige, slike du holder for deg selv. Jon Fosses Andvake var min svakeste lesing, trolig var den bortimot bevisstløs. Etter å ha vært fan av Jon Fosse i mange år, grep jeg Andvake og slukte. Tabben lå muligens der, i å være vant til å lese ham og ikke være oppmerksom nok. En slik forfatter er Jon Fosse, han kan gjemme en vending i teksten i en lang setning, og ved å flytte ord og navn og messe gjentagelser, kan han snu hele liv.

Antikriminalpolitiet kommer
Romanen handler om et par helt på utsiden av samfunnet som går rundt i Bjørgvin oppunder jul og leter etter et sted kvinnen kan føde. Den vesle romanen er full av bibelske bilder – og vold.

En stund etterpå diskuterte jeg denne boka med forlagssjef Anne Gaathaug i Kagge Forlag. Hun begynte å snakke om hvor mange drap hun hadde funnet, var usikker på om det var fire eller fem. Drap? Jeg vred meg unna situasjonen. Drap? Begikk Asle drap for å beskytte sin gravide kjæreste og skaffe dem husrom? I Andvake? Av Jon Fosse? Han dreper da ikke folk i krimtempo? Og hvordan går det an å ikke få med seg et drap? Selv ikke professor Andersen hos Dag Solstad var uanfektet av drapet han så, selv om han var ute av stand til å gjøre noe med det. Forlaget kalte den «en slags antikriminalroman».

Dette med antikrim, krimbøker som ikke er det, kom opp i en diskusjon på twitter ved påsketider. Med begrenset kunnskap rotet jeg meg inn i en debatt om kriminalbøker og anbefalte heller å lese Andvake av Jon Fosse og prøve å telle drapene. Brukeren @kittenishhh tok utfordringen på strak arm, kjøpte den som ebok, dro den inn på sin Kindle og satte i gang. Hun heter Hilde Bjelvin, er adjunkt, og holder seg godt oppdatert på norsk litteratur. Eneste veiledning hun fikk, siden jeg etter hvert kjenner et slags svar, var at «lesere finner mellom null og fem». (I «null drap» lå min egen pinlige lesing, men det er slik man ikke buser ut med.)

Hilde er en god leser
Nå har hun levert «oppgaven», som du kan se på bildene i denne bloggposten. Hun fant fire drap og har halvgardert med «to usikre».
Så hvor mange er det?
Andvake (2007) er første bok i en trilogi som fortsetter med Olavs draumar (2012) og Kveldsvævd (2014).

I den siste boka letter forfatteren litt på sløret:
«…og så kverka han, sa dei, slik gjekk folkesnakket, ein jamnaldring for å stela båten hans, det skulle ha skjedd ved naustet der faren hadde budd, på Dylgja, og så, i Bjørgvin, kverka han visst opptil fleire andre før han vart fakka og så hengd, slik vart sagt, men sant kunne det ikkje vera, mor hennar Alida kunne aldri ha halde seg med eit slik menneske»
Forfatteren gir oss grunn til å tro at Hilde Bjelvin er en god leser.