Litteraturtoget 2015: Deichman anbefaler

Noen ganger kan oppvekst romme både dypt mørke, gryende lys og heftig begjær.

Tekst: Astrid Werner

«Da jeg var ni år gammel lærte jeg å svømme. Det var mora mi som lærte meg det i en drøm, og det var etter at hun døde.»

Mona Høvrings bok Noe som hjelper starter med Lauras betroelse på denne måten. I åpningen ligger både mysteriet og sorgen som et varsel om det som skal komme.

Sorg

Noe som hjelper er en sår, vakker, mystisk og melankolsk bok. Lauras oppvekst bærer preg av moren som dør, men er likevel ikke en trist og grå barndom. Hun har mange rundt seg som bryr seg. Venninnen Marie, storebroren Magnus, den pensjonerte gartneren Andreas og kona hans Johanna, og faren; alle fyller de roller og behov i Lauras liv. Likevel fornemmer vi at det er noe som mangler, et tomrom etter mora som aldri helt kan fylles av andre. Det tar litt tid før det som ligger der som et uuttalt spørsmål om moras død, blir formalisert og vi skjønner at det ikke var en ulykke, men selvmord.

Vennskap

Oppveksten har mange gjenkjennelige bilder og lyse minner. Små situasjonsbeskrivelser av venninner som overnatter hos hverandre, med like nattkjoler og nesten like badehetter. Senere av hjemme-alene-kvelder i kjellerstua med smugrøyking. Og funnet av storebrors porno-blader hvor hun tegner av en av historiene med snakkebobler, på et matpapir.

Marie er bestevenninna som hun deler alt med. Sjokket er derfor stort når Marie en dag forteller at de skal flytte til Drammen der moren har fått seg ny kjæreste.

Seksualitet

«Da jeg kom inni salongen, var frisørdama opptatt med en annen kunde. Jeg satte meg ved det lille bordet, tok opp et magasin og blei sittende og bla i det mens jeg nå og da smugkikka på henne. Hun hadde på seg en kvit forklekjole. Hun bevegde seg langsomt og smidig og kroppen svulma mot det nystiva stoffet. Jeg tenkte at hun ligna ei gudinne.»

Lauras møte med seksualiteten blir for alvor introdusert av Vivian Koller, som er stedets nye frisør. Deres første møte skjer i salongen når Laura finner ut at hun skal «unne seg litt luksus». Senere drar de til et lite hotell ute ved kysten. Vivian kunne vært Lauras mor, men på tross av denne forskjellen i alder, er forholdet dem i mellom skildret med både nærhet og begjær.  Det er også et forhold som på mange måter virker ukomplisert og liketil, uten altfor mye grubling over skjulte meninger og tolkninger av ord og kroppsspråk.

Oppbrudd

Endring er en naturlov – både i naturen og blant menneskene. Lauras liv endrer seg dramatisk den siste sommeren når videregående er over. Lenge later Laura som om alt er greit, men så kommer mørket snikende. Heldigvis blir det aldri helt mørkt og Laura beveger seg sakte men sikkert mot lyset igjen.

Noe som hjelper er en god bok. Sår, vemodig og optimistisk på samme tid – akkurat som ungdomstida kan være.