Uren poesi

Hva slags funksjon har lyrikk for deg? Bruker du dikt utelukkende til trøst, inspirasjon og ettertanke, eller kan møkkete, morsom og sinna poesi også være av god kvalitet og nytte? Vi gjør et forsøk på å bevise det sistnevnte ved å herme litt etter Instagram-kontoen @renpoesi.

Tekst/Foto: Katrine Judit Urke

Et drøyt år og 561 innlegg etter oppstart har Instagram-kontoen @renpoesi 17 000 følgere. Kontoen brukes til å dele dikt av diverse forfattere, også uutgitte. Opphavskvinnen Ellen Wisløff forteller i et intervju med NRKbok at hun starta @renpoesi fordi hun selv satte pris på lyrikk som ga henne glede og trøst i en hektisk hverdag.

Ikke akkurat en favoritt, men jeg liker at det finnes. Fra Jan Erik Volds Kykelipi (1969). (Unnskyld, mamma.)

Snart blir det bokutgivelse av @renpoesi, noe som føyer seg inn i en trend; Twitter-kontoene til Oslo-politiet, Frode Grytten og profilen @kongendin har allerede blitt bøker. Forlaget skriver følgende om @renpoesi-boka som etter planen utkommer 1. oktober: «Her er boken som samler de aller mest populære diktene fra suksessen. Dette er en unik samling kjente og kjære dikt, samt gullkorn fra noen av de viktigste, nye stemmene i norsk poesi. 100 dikt om kjærlighet, dikt til trøst, inspirasjon og ettertanke – en lekker og meningsfull gave til noen du er glad i.»

En forfatter som går igjen hos @renpoesi, og som sannsynligvis har fått et mye større publikum ved hjelp av kontoen, er Trygve Skaug. Trygve Skaug er låtskriver og artist, kanskje mest kjent fra bandet StMorritz, men han skriver altså også dikt som han kaller mikropoesi. Trygve Skaug skriver søtt, underfundig og treffende, som oftest om parforhold. Et godt eksempel er dette:

– Er det ikke litt for tidlig å si at du elsker meg, sa hun.
– Er det ikke litt for seint å be meg om å la være, sa han.

Brorparten av diktene @renpoesi deler, er snertne, rørende, sjarmerende strofer i Trygve Skaug-stil. Riktignok dukker det opp humoristiske og smågrove dikt i blant (for eksempel fra ovenfor nevnte Vente på fuglen av Frode Grytten og småpornografiske klassikere fra pseudonymet Ella Utøy), men det er det varme og koselige som dominerer stemningen.

Som en kombinasjon av en hyllest til og protest mot @renpoesi, har jeg funnet fram noen av mine litt mindre rene poesifavoritter. Dikt som ikke er påfallende «til trøst, inspirasjon og ettertanke», men som treffer en nerve allikevel.

God fornøyelse! Del gjerne egne favoritter med oss, rene eller urene!

Øverst til venstre: fra Kjersti Wøien Hålands Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti (2013). De to neste er fra Anna Kleivas oversettelse av Ariana Reines’ Coeur de Lion (2015). Nederst til høyre: Fra Mannen er vakker fra livet og opp (2014) av Linda Therese K. Utstøl og Unnveig Aas.

De to til venstre er fra Mannen er vakker fra livet og opp (2014) av Linda Therese K. Utstøl og Unnveig Aas. De to til høyre er fra Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti (2013) av Kjersti Wøien Håland.