BOKSITATET: Første setning

Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst og foto: Katrine Judit Urke

Det må føles så uendelig bra for en forfatter å finne den perfekte åpningssetninga. En av mine favoritter (eller, når jeg tenker meg om er den vel faktisk min nummer én favoritt) er fra Helle Helles Ned til hundene:

«Jeg leter etter et bra sted å gråte.»

For meg rommer den setninga vanvittig mye. Om å liksom måtte oppsøke rom og tid til å gråte, lette på trykket, bli menneske igjen.

Og så litt lenger nede på førstesida, i andre avsnitt, denne underlige setninga plassert tilsynelatende uten kontekst:

«Bjørnvig fryser en vorte.»

Jeg skjønte ingenting da jeg leste dette, for jeg ante ikke at Bjørnvig var et personnavn. Hovedpersonen har tatt bussen langt bort fra hus og hjem og mannen sin, Bjørnvig, som blir nevnt første gang i denne setninga, som et slags peik tilbake til det hun har reist fra. Nøkternt, og typisk Helle Helle.

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!