Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Katrine Judit Urke Anbefalinger 17. september 2015

BOKSITATET: Twitter- og YouTube-litteratur

Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: YouTube (screenshot) og Oktober

http://www.oktober.no/var/ezwebin_site/storage/images/boeker/skjoennlitteratur/romaner-noveller/hyenene/pocket/41069-1-nor-NO/Pocket.jpg

Tungt og godt
Dette var vel i 2012, den første tida jeg hadde begynt å jobbe. Jeg husker to enormt gode leseopplevelser på akkurat denne tida. Den ene var Virginia Woolfs Til fyret, den andre var Hanne Ørstaviks Hyenene.  Jeg kobler sammen disse fordi begge er noe av det tyngste og samtidig det beste jeg har lest. Til fyret var sånn sett ikke en overraskelse, men det var derimot Hyenene.

Faktisk ble jeg så satt ut av den at jeg har dokumentert lesningen nokså grundig (og flinkt og sentimentalt) i et Word-dokument. Først i dokumentet står det at jeg lånte boka «ultimo september 2012» sammen med hauger og lass av andre bøker som jeg fant da jeg gikk og «gressa» (som vi bibliotekarer prøver å kalle det) på hylla på Deichmanske på Røa, der jeg jobba på det tidspunktet. Jeg visste nemlig at jeg, nå som jeg var ferdig med å studere, kom til å få tid og lyst til å lese store mengder.

Når boka blir liggende i veska
Videre i Word-dokumentet står det at jeg, selv om jeg altså lånte boka «ultimo september», begynte å lese den i slutten av oktober og at «jeg ble nesten sjokkert over hvor mye den minte meg om Helle Helles Ned til hundene: En kvinnelig forfatter i det jeg ser for meg er starten av førtiåra reiser fra mannen sin til et fremmed, hvitt, vindfullt sted. Lite dialog, mye indre liv. Etter hvert viste den seg å være noe annet også, en i større grad enn Ned til hundene symboltung roman med et imponerende språk. Hovedpersonen i Hyenene, Siv, har mista seg selv fullstendig, og har reist til England for å bare være i stedet for å hele tiden gjøre. […] Jeg koste meg med lesningen, men brått kom den verste delen av høsten, dagene ble mørke og fulle av tyngende ting som slukte den store leselysten. Men boka lå i veska mi, jeg leste kanskje ikke i den hver dag, men jevnt. Men jeg leste utrolig lite om gangen, slik at det tok meg fire måneder å komme meg gjennom de 244 sidene.»

Én bok på fire måneder
Den store leselysten og -optimismen ble tydeligvis slukt av den fæle høsten, men det var jo en opplevelse i seg selv å bruke fire måneder på 244 sider: «Men det jeg innså da jeg nærma meg slutten på Hyenene, var at det egentlig var fint at jeg brukte den tida jeg brukte. For i senhøst- og vinterperioden, hadde jeg det litt sånn som Siv. Jeg var så opptatt av å gjøre og produsere at jeg glemte å bare være. Det er tungt å leve på andre premisser enn sine egne. Mot slutten av Hyenene begynte jeg å tenke på Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill, billedboka om den blide og perfekte lille jenta Lussi. ‘Nå er det nok!’ roper Lussi, mens Siv føler seg som et nyklekket egg: ‘ør, men samtidig klar, med ivrige bein, ivrige hender’ (s. 234). For Siv finner heldigvis en løsning, og leselysten min er tilbake.»

Førstesetninger på Twitter
Det er kanskje noe pinlig å vise fram denne sentimentale lesedagboka, men jeg tillater meg det siden den er tre år gammel. Men det jeg egentlig skulle fortelle her, før jeg ble så opptatt av mitt tre år gamle følelsesliv, var måten jeg oppdaga Hyenene på. Kollegaen min, Karoline, har en Twitter-konto der hun legger ut førstesetninger som hun liker. Og en gang la hun altså ut førstesetninga til Hyenene som er så rar og forførende levende. Og når jeg da hadde lest og likt tre Hanne Ørstavik-romaner tidligere (Kjærlighet er en av mine favorittromaner. Hakk og Entropi var jeg ikke fullt så begeistra for, men det var en slags tiltalende nerve også i disse bøkene) og kunne tenke meg å lese flere, hjalp denne setninga (og Karoline) meg til å velge neste Ørstavik-bok:

«Om natten sitter hun foran pc-en med høretelefonene på og ser filmopptak av hyener på YouTube.»

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

2 kommentarer til “BOKSITATET: Twitter- og YouTube-litteratur”

  1. Siri Søberg sier:

    So, there i was, strapped to an alter of outdated encyclopedias, about to be sacrificed by an cult of evil librarians
    Første setning i Alcatraz vs. The Evil librarian skrevet av Brandon Sanderson.

  2. Ingela Nøding sier:

    Haha! Åpenbart en bok jeg bør få lest. Er den så bra som dette sitatet antyder?

Det er stengt for kommentarer.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.