Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Intervju

Published on oktober 2nd, 2015 | by Marie Hustad

1

Sex, drap og litteraturkritikk

Dagens gjesteskribent er tidligere praktikant ved Deichmanske hovedbibliotek. Marie Hustad tar nå master i dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har praksisplass på Drammensbiblioteket. Dermed fikk vi et intervju med bibliotekets litteraturformidler og bokaktuelle forfatter!

   – Jeg liker veldig godt overdrivelser. Det er en måte å tydeliggjøre på, sier Atle Berge. Han har skrevet satire om bokbransjen.

Tekst: Marie Hustad/Foto over: Tove K. Breistein

– Åh, det er veldig vanskelig, altså, det er jo dette boken min handler om, Atle Berge smiler og ser skrått ned i bordplaten. Jeg har akkurat bedt han om å svare på om det er viktig hva folk leser.

superpularen-9788252188974.indd– Jeg har vel egentlig ikke kommet til en skikkelig konklusjon, jeg vil jo ikke tvinge et litteratursyn på noen. Men… Jeg er opptatt av variasjon, og forstår ikke at de som leser ekstremt mye av det som til en hver tid er på toppen av bestselgerlistene ikke føler at bøkene faller igjennom. Går man ikke veldig lei av å lese den samme fortellerstrukturen, og de samme karaktertypene i bok etter bok? Berge ser opp fra bordplaten, tar en liten pause. -Men alle må jo få lese hva de vil!

Et publikumsfrieri

Atle Berge. Opprinnelig fra Knarvik rett utenfor Bergen, forfatter, journalist, litteraturfomidler her ved Drammensbiblioteket og ivrig Brannsupporter. Han debuterte i 2010 med romanen Muntergang, og har også skrevet lettlestbøker for barn om Barcelona-gjengen, før han ga ut romanen Stockholmsyndromet i 2012. Nå er han aktuell med sin tredje roman Superpularen: Satire om bokbransjen:

– I utgangspunktet skulle Superpularen være et slags frieri til et nytt publikum. Så det første jeg skrev var det som ble slutten av boken, men som jeg tenkte skulle være begynnelsen: Historien om mordet på Aleksander Martinson. Det som skjedde var at jeg ble så nysgjerrig på alt som skjedde før mordet, hvem var denne taxisjåføren som ble mistenkt for mordet? Og plutselig så var det sjåføren som var blitt fortelleren min, så da var det livet hans som ble viktig.

-Familie og venner spurte stadig «Kan du ikke skrive noe sånt i stedet for de rare bøkene dine!?»

En bok som bråker litt

Superpularen handler om den sære novelleforfatteren Aleksander Martinson som opplever en kommersiell megasuksess da han overrasker alle ved å gi ut den erotiske kriminalromanen Superpularen. Boka blir den store snakkisen, og en taxisjåfør starter et eget litterært prosjekt da han noterer ned alt passasjerene hans sier om Superpularen. Taxisjåføren innleder samtidig et seksuelt forhold til Aleksander Martinsons ekskjæreste, litteraturkritiker, oversetter og forkjemper for såkalt kvalitetslitteratur, Fanny Acker. Men én dag blir Martinson funnet drept i sin egen seng, innsmurt i vaniljeis, og det er sjåføren som mistenkes for mordet.

– Etter at Stockholmsyndromet solgte 200 eksemplarer og fikk to anmeldelser, tenkte jeg at nå må jeg skrive en bok som bråker litt for å lure folk til forfatterskapet mitt. Dette var jo på samme tid som Fifty Shades of Grey var på toppen av salgslistene, og familie og venner spurte stadig «Kan du ikke skrive noe sånt i stedet for de rare bøkene dine!?»

Suksessen til Fifty Shades er naturlig å ta for seg i denne sammenhengen, for er det virkelig sånn nå at folk er mer opptatt av å lese om sex enn å lese god litteratur?

– Jeg liker i alle fall veldig godt overdrivelser. Det er en måte å tydeliggjøre på.

Tar opp plass

– Det Fanny i boken reagerer på, og kanskje jeg også, er at det ikke er et skille lenger. Det er ikke noe problem med underholdningslitteratur, så lenge det blir oppfattet som underholdning, men når man begynner å snakke om det som likeverdig med litteratur som faktisk hardt og intenst prøver å si noe om for eksempel hvordan det er å være menneske… Det er da det begynner å bli litt problematisk.

– Men syns du det har vært en utvikling der de siste årene? Har det kommet mer underholdningslitteratur?

ErlendLoe.Slutten

Overdrivelser i litteraturen blir ofte sett på som noe negativt, ifølge Atle Berge. -Erlend Loe får skryt i Dagbladet for å være festlig og uærbødig, før anmelderen skynder seg å legge til at litt måtehold ikke hadde skadet.

– Hvis man tenker på det som får mye plass i offentligheten, så føles det sånn, ja. Det skal sies at det kommer ut et lass med kriminalromaner og sexbøker som ikke får noe oppmerksomhet i det hele tatt. Det er jo ikke sånn at hvis man bare gir ut en kriminalroman, så blir den berømt. Det er jo kanskje et større problem enn at Jo Nesbø tar all oppmerksomheten, at det kommer en flom av likegyldige kriminalromaner som bare er der, og fyller opp butikken.

– Men er Superpularen en kritikk av nettopp dette fenomenet?

– Ja, eller den tuller i alle fall med det.

– Tuller du mye i bøkene dine?

– Jeg liker i alle fall veldig godt overdrivelser. Det er en måte å tydeliggjøre på. Men overdrivelser blir jo ofte opplevd som noe negativt. For eksempel så har jo Erlend Loe nettopp kommet med en ny Doppler-bok, og får skryt i Dagbladet for å være festlig og uærbødig før anmelderen skynder seg å legge til at litt måtehold ikke hadde skadet.

Tulleforbud

– Hvorfor tror du det er blitt sånn i litteratur-Norge, at man ikke skal tulle så mye?

– Nei, når man overdriver, blir jo bare noen få egenskaper hos karakterene dratt frem. Også i Norge har den psykologiske romanen stått veldig sterkt. Men det er jo ikke alle forfattere som har ambisjon om å skildre dype psykologiske romankarakterer.

Superpularen er en roman med flere lag, her finner man ironiske sleivspark til bokbransjen, litteraturkritikk og fantasifulle sexscener. Den har også et spennende metaperspektiv. Her har man en roman i romanen, og et påbegynt litterært prosjekt om romanen i romanen! Boken er også fylt til randen av sexscener og referanser til store erotiske klassikere. Det blir etter hvert naturlig å spørre Berge om researcharbeidet til slutt:

– Ja, jeg har jo lest veldig mange erotiske klassikere, og det har vært kjempekjekt! Det er veldig mye god litteratur her. For eksempel Georges Batailles Historien om øyet, som er en veldig voldsom bok. Men hvis den hadde handlet om noe annet, for eksempel et far-sønn forhold, hadde den blitt hyllet for stilen! Den har en veldig fin fortellerstemme.

– Så du har ikke lest Fifty Shades of Grey?

Berge ler, rister på hodet:

– Nei, jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey.

 

Dette intervjuet er også publisert på dbib.no.

Print Friendly

Tags: , , , , , ,


About the Author



One Response to Sex, drap og litteraturkritikk

  1. Pingback: Sex, drap og litteraturkritikk | Superpularen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑