5 oversatte 2016-romaner jeg gleder meg til

I 2016 kommer det nye bøker fra mange av de store forfatternavnene. Disse fem har jeg størst forventninger til.

Tekst: Victoria Elena Montes Amundsen/Foto: normaross.fi, Gyldendal, Samlaget

Nytt år betyr nye romanutgivelser. Og det gleder jeg meg til! Hva er vel bedre enn å ha en lang liste over bøker man venter på å få lest, og å kunne fråtse i lista i vinterferien, påskeferien og sommerferien? Under har jeg tatt for meg et knippe bøker som jeg ser frem til å lese, enten det blir hist og her i lunsjen, på sengekanten eller i lange strekk på late fridager.

Norma av Sofi Oksanen (15.03)

Endelig en ny roman av den finske Sofi Oksanen, denne gangen en spenningsroman. Moren til Norma Ross har alltid forsøkt å skjerme datteren for omverdenens kritikk, på grunn av Normas merkelige tilstand. Da moren begår selvmord, står Norma alene igjen mot resten av verden. Det viser seg snart at moren har visst mer om Normas lidelse enn hun fortalte. For å finne ut mer, begynner Norma å jobbe på morens tidligere arbeidsplass, familien Lamberts frisørsalong. Familien har imidlertid sine egne grunner til å la Norma jobbe der.

Sofi Oksanen er fra Finland, og vant Nordisk Råds litteraturpris i 2010. Hun har finsk far og estisk mor, som vokste opp i det sovjetokkuperte Estland. I flere av de foregående romanene har Oksanen fokusert på de historiske linjene mellom Finland, Estland og til dels Russland, og da særlig sovjettiden. Den historiske plasseringen fungerer som en rammefortelling for å gi struktur og en dypere forståelse for hovedhistorien. Oksanen vier særlig plass til kvinnene og skriver om hvordan livet deres kan ha en sammenheng med landenes ulike og samtidig sammenfiltrede historie. Men i stedet for å nærme seg grensen for historiske romaner, nærmer Oksanen seg denne gangen mer spenningsromanens domene. Jeg gleder meg stort til å lese hvordan hun har mestret oppgaven, fire år etter den forrige romanen.

Den japanske elskeren av Isabel Allende (20.04)

Isabel Allendes romaner har alltid hatt en egen plass hjemme hos oss på grunn av at hun selv og noen av romanene har en tilknytning til en del av min families historie. Derfor gleder jeg meg alltid til hver nye utgivelse. I Den japanske elskeren møter vi polske Alma Belasco, som står midt oppe i den nylig påbegynte verdenskrigen i 1939. For å komme unna krigen, sendes hun til velstående slektninger i San Fransisco, hvor hun møter sønnen til en japansk gartner. Paret møter imidlertid motstand når japanerne angriper Pearl Harbor i 1941. Mange år senere finner Almas barnebarn og pleier gaver og brev som har blitt sendt til Alma gjennom årenes løp, og sammen tar de del i Almas lange historie.

Med Inéz, jeg elsker deg viste Allende at hun absolutt mestrer den historiske sjangeren, og i Om kjærlighet og skygge og Åndenes hus beskriver hun et kontrastfylt samfunn under både et kommunistregime og et brutalt diktatur. Den japanske elskeren er til forskjell fra de ovennevnte romanene lagt til USA, og jeg gleder meg til å lese hvordan Allende presenterer en historie på tuftene til en stor krig som rammet hele verden.

Dei som flyktar og dei som blir og Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (01.03 og 10.09)

I 2016 er endelig de to siste bøkene i italienske Elena Ferrantes bestselgende Napoli-kvartett tilgjengelige på norsk. Vi fortsetter å følge hovedpersonen Elena Greco der vi slapp i bok 2, og får den endelige avslutningen i bok 4. Elena og Lila har nå blitt voksne kvinner og lever hvert sitt liv i hver sin del av Italia; Elena bor i Firenze, mens Lila aldri har forlatt Napoli. En gang hadde venninnene en felles drøm om en dag å forlate det fattige og brutale nabolaget i Napoli, men likevel kjenner de begge en sterk tilhørighet til byen ved foten av Vesuv.

Selv har jeg lest Napoli-kvartetten på engelsk, for jeg klarte ikke vente til bøkene forelå ferdig oversatt til norsk. Det er imidlertid verdt å vente på oversettelsene, ettersom den nynorske målformen beriker historien. Tilhengere av den mystiske personen som gjemmer seg godt bak pseudonymet Elena Ferrante bør absolutt skaffe seg de kommende bøkene, og nye lesere må kaste seg rundt og få begynt på denne bestselgende serien.

Mysterieavenyen av John Irving (19.01)

Johns Irvings fjortende roman blir utgitt på nyåret, i en stil Irving-lesere vil kjenne igjen fra tidligere bøker, med eksentriske karakterer og surrealistiske hendelser. Jeg må driste meg til å si at jeg har rynket litt på nesa av noen av de siste bøkene hans, hvorav én ble lagt bort etter omtrent 100 sider. Med hans tidligere romaner som Garps bok og En bønn for Owen Meany fortsatt friskt i minnet, håper jeg alltid at Irving skal slå tilbake med samme kraft i en ny utgivelse.

I Mysterieavenyen følger vi den nå aldrende Juan Diego på hans vandringer verden over, samtidig som hans lange historie rulles frem. Mexicanske Diego blir tidlig adoptert til USA og reiser fra familien, som blir boende i slummen. Under adskillig bedre kår i USA utdanner han seg til lærer og blir senere forfatter. Når Diego reiser verden rundt på bokturné, fordyper han seg i minner som leseren også får delta i.