Kjære norske forlag og forfattere!

Disse bøkene finnes det for få av. Kan dere gjøre noe med det? 

Tekst: Ingela Nøding/Foto: Frank Michaelsen (over), Transit, Lydbokforlaget, Samlaget, Cappelen Damm

Vi hører stadig at det utgis bøker som aldri før. Markedet flommer over av spennende litteratur ingen kommer til å rekker over å lese i løpet av et enkelt livsløp. Likevel er det noen mangler i litteraturutvalget. «Ja, heldigvis,» sier du. «Ellers hadde det jo ikke vært noen vits i å skrive eller drive forlagsvirksomhet». Men jeg tenker ikke bare på markedet slik det ser ut i dag, men også på utgivelseshullene over tid og på tvers av forlag, genre og fagområder. Her tror jeg bibliotekene kan bidra med verdifulle innspill for å komplettere helheten.

Vi som jobber på bibliotek fanger selvsagt ikke opp alle aktuelle titler på markedet når vi kjøper inn litteratur til våre samlinger. Men vi snakker med publikum hver dag og får spørsmål som, gjentatt mange nok ganger, viser noen potensielle mangler.

Jeg har derfor konferert med kollegaer fra ulike deler av Deichman-systemet og drister meg til å lage en liste over hva vi og lånerne savner.

Ønskeliste til dere fra oss

Monologantologier

Vi har tullet en del på jobben med at vi en dag skal utgi en norsk monolog-antologi og tjene oss styrtrike på alle skuespillerspirene der ute. Siden det antagelig ikke kommer til å skje, deler vi denne ypperlige forretningsideen med dere. Vi har ikke tall på hvor mange spørsmål vi får etter gode monologer på norsk. Det skjer kanskje ikke daglig, men i hvert fall ukentlig tør jeg påstå, og slik har det vært over flere år. Vi har som regel ca. fire-fem greie titler å tilby (hvis de ikke er utlånt, da). Det er alt, alt for lite. Lånerne vil gjerne ha monologer «ikke alle andre bruker», monologer fra kjente og ukjente skuespill, forfattere og fra ulike tidsepoker (men ofte fra samtidslitteraturen). Det finnes noen hederlige monologutgivelser som ikke er blant de fem antologiene, men ikke nok til å utgjøre en god bredde i tilbudet.

Bøker med lydfil

I en tid hvor en betydelig og økende andel mennesker har behov for å lære norsk, kan vi ikke sitte med et puslete utvalg egnede bøker på bibliotekene. Flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere tropper opp hos oss med håp i blikket og låner språkkurs, Veien til førerkortet og lettleste bøker i fleng. Spesielt er det mange som spør etter lettleste bøker med samme tekst innlest på tilhørende CD. Et kjapt søk viser at Trondheim bibliotek og Lydbokforlaget har tretten slike titler, Deichman og Bærum bibliotek har åtte.

Et bredt utvalg titler, av skjønnlitteratur og sakprosa, med tilhørende lydfiler hadde vært noe. Mange av dagens flyktninger har nok enklere tilgang til lyttetjenester via mobiltelefon, enn til CD-spiller. Organisasjonen Leser søker bok har et godt tilbud i boksok.no, der du kan søke på «Ny i Norge» og få opp mange lettleste forslag. Men selv her er det ikke mange bøker som også finnes som lydbok. Kanskje er det på dette området strømmetjenesterevolusjonen for litteratur kan starte?

Morsomme ungdomsbøker

Vi vet at humor slår an hos barna, derav mange morsomme barnebøker. Men hvorfor er det så få humoristiske ungdomsbøker? Hvorfor skal man drukne i dystopier, drama og identitetskrise med en gang man bikker over i tenårene? I en periode hvor livet er alvorlig nok som det er, og alle maser om at man må lese for å få bedre karakterer, trengs bøker som får en til å le. Stavangers bibliotek Sølvberget har listet opp noen eksempler på morsomme ungdomsbøker her.  Men vi trenger flere!

Underholdende ungdomsbøker på nynorsk

Da jeg spør etter innspill, skriver en kollega følgende til meg:

«Jeg ønsker meg flere underholdende nynorsk-bøker for ungdom. Tor Arve Røssland har fått til mye bra, men syns flere kunne slengt seg på.»

«Hva legger du i «underholdende»?» spør jeg. «Tenker du typ mer spenning og humor, framfor «personlig drama»?»

«Det var nettopp det jeg mente, Ingela! :)» svarer hun. «Tror det er spesielt viktig at nynorsk-bøker har et godt driv, nettopp fordi mange syns at nynorsk er krevende. Hvis det da er vanskelig språk og mye indre tanker og føleri, tror jeg man mister mange lesere veldig fort. Man må lokke unge lesere med en spennende handling slik at de forhåpentligvis blir så oppslukt at de glemmer at de leser nynorsk. Så kan vi håpe at de blir så komfortable med språket etterhvert at nynorsken ikke lenger blir en barriere i seg selv.»

Med andre ord: Få Agnes Ravatn til å skifte målgruppe eller host opp noen flere morsomme (eller spennings-) forfattere for ungdom, takk.

Elsa i denne svenske romanen fra 2012 er en sterk kvinnelig karakter. Om enn litt i overkant destruktiv. Hvem er hennes norske søster?

Romaner for voksne med sterke, kvinnelige karakterer

Igjen etterlyser vi bøker for voksne som det finnes flust av for barn. Var det bare i Ibsens og Colletts samtid det fantes sterke kvinner, eller er det så få sterke, kvinnelige karakterer i norsk samtidslitteratur fordi det er få sterke karakterer generelt? Vi vet ikke. Men en annen kollega ønsker seg i hvert fall følgende: «Romaner/fortellinger som har sterke kvinner i hovedrollen, med en type feministisk vri.» Også vi voksne trenger noen forbilder. Hvem etterkommer oppfordringen?

Lettleste, gode bøker om kjærlighet for voksne

Dette har jeg etterlyst her på bloggen tidligere, så jeg skal ikke gjøre det igjen.

Det vil si: bare litt, da. Jeg tror nemlig dere har noen penger å hente her. Igjen med tanke på Norges nyankomne borgere. På norskkursene får de i oppgave å lese norsk litteratur. En del av kvinnene spør etter bøker om kjærlighet og låner seg som regel Hamsuns Victoria. Eller noen noveller. Men det hadde vært så fint med noe mer å tilby. (MERK: Noe som ikke har målgruppe «ungdom».)

Håndballbøker og TV-/dataspillbøker til barn og unge

«Kule håndballbøker (fag) til barn og unge. Der er det ikke mange å velge mellom,» skriver nok en kollega til meg. Hennes innspill minner meg på en annen type litteratur jeg savner: gamer-litteratur, litteratur for barn og unge med et hjerte for TV- og dataspill (et ikke ubetydelig antall potensielle lesere).

Vi drukner i bøker om fotball. Hvorfor da så få titler om digital dribling og virtuelle spillfellesskap?

Kepler62-serien av Bjørn Sortland og Timo Parvela, et par lettleste og noen oversatte og engelske titler er alt jeg finner innen skjønnlitteratur, når jeg søker i vår base. Cappelen Damm ga ut Metamorfoser. Eller det store spillet (en roman om Anna som ledes inn i et dataspill om litteratur!) allerede i 2001. Ellers er det ytterligere tre norske titler som kan sies å omhandle spill. Hvorfor finnes det ikke mer? Har vi ikke «alle» barn vi gjerne skulle sett lest mer, men som heller er interessert i fortellinger på skjerm? Vi drukner i bøker om fotball. Hvorfor da så få titler om digital dribling og virtuelle spillfellesskap?

Så, kjære norske forlag og forfattere.

Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn i produksjonsprosessen før våre lånere til slutt kan trykke på bestill-knappen hos oss. Jeg forstår at dere må vurdere alt fra lønnsomhet til kompetansefelt. Jeg håper likevel denne lista kan være til inspirasjon.

Kom gjerne med tilbakemeldinger! Uansett om du er forfatter, jobber i forlag eller gjør noe helt annet. Kanskje det finnes en hel del titler vi har oversett?