Ord om hjerte (og litt smerte)

«Kjærligheten har mange hus. Det samme ord betyr ikke alltid det samme i hvert av dem», skal Voltaire ha sagt. Vi har sett nærmere på ømme ordbøker.

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Jonathan Thorne/flickr, Flamme og Kagge

Jeg er svak for kjærlighetstitler som går rett på sak. Jeg har for eksempel nettopp lest Gine Cornelia Pedersens bok nummer to, Kjærlighetshistorie, ei bok jeg gleda meg lenge til å lese. Det hadde jeg nok gjort uansett, jeg har stor tro på Pedersens forfatterskap, men jeg gleda meg nok litt ekstra på grunn av tittelen.

Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite om Bibelen, men jeg har åpenbart en del å lære.

Og så er jeg svak for oppslagsverk. Jeg eier ikke så veldig mange bøker, men jeg har iallfall synonymordbok, fremmedordbok, stor blå bokmålsordbok, nynorsk ordbok, engelsk ordbok og atlas i bokhylla mi. Så jeg var naturligvis en av dem som ønska meg Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok til jul i 2013, men jeg fikk den ikke («altfor kjedelig gave å kjøpe», fikk jeg beskjed om). Men jeg skal nok skaffe meg boka etter hvert.

Gavebok og bibelvers
Norsk etymologisk ordbok ble en knallsuksess, Yann de Caprona fikk Brageprisen og boka er trykket i 50 000 eksemplarer. Forfatteren fulgte i 2014 opp med Kjærlighetens etymologi en «ordbok med ord knyttet til kjærlighet – en gave å gi, en gave å få!». Den fiffige ordboka inneholder 600 ord. De fleste av ordene står også i Norsk etymologisk ordbok, men nytt i denne boka er at oppslagene er krydra med sitater og kuriosa. I tillegg innleder professor Ole Martin Høystad med en tekst om kjærlighetens historie. Deler av teksten omhandler kjærlighet i Bibelen, blant annet med noen forbløffende vakre utdrag fra Salomos høysang:

Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite om Bibelen, men jeg har åpenbart en del å lære.

Oppslagsordene er valgt etter kriteriene positivt og muntert.

Delvis muntert ordutvalg
Yann de Caprona forteller i et intervju i Aftenposten at det er særlig par (de «vil selvsagt hive seg over den») og folk som skal holde taler som vil få glede av boka. Oppslagsordene er valgt etter kriteriene positivt og muntert. Vår er den eneste årstiden som er med, kjønnsorganer og andre kroppsdeler er utelatt, men boka er faktisk ikke bare hyggelig: Ord fra «det fysiske bægjerets mørkere sider» som prostitusjon, trafficking og sadisme er tatt med.

Diktbok forma som ordbok
Da jeg kom over Flamme-singelen Kjærlighet, et register av Rebecca Lindenberg tenkte jeg med en gang på Kjærlighetens etymologi. Lindenbergs bok er forma som en ordbok, med 100 oppslagsord. Men utgangspunktet (og resultat og sjanger) for denne boka er noe helt annet. Dette er en diktsamling, eller et slags langdikt. Mens Lindenberg jobba med boka (gjendikta av Nils-Øivind Haagensen, Flamme-redaktør og en av mine favorittpoeter), omkom kjæresten hennes i en ulykke og innholdet ble endra deretter. Selv om leseren får nokså åpenbare hint om dette, blant annet ved at ulykken nevnes og at oppslagsordet ung enke er tatt med, skjønte jeg ikke at du-et i boka er død før etter at jeg var ferdig med å lese. Det kan bli interessant å hente fram igjen boka og lese den på nytt om ei stund.

Likt i form, ulikt i innhold
Jeg har altså oppdaga en ordbok krydra med sitater og en lyrikkbok som er forma som en ordbok. Svak som jeg er både for kjærlighet og oppslagsverk, har jeg lyst til å se på Kjærlighetens etymologi og Kjærlighet, et register sammen.

Ordboka har 600 ord, diktboka har 100, og de har disse 17 ordene til felles:

begjær, eros, hjerte, idol, kjærlighet, kokett, lyrisk, løfter, partner, poesi, psyche/psyke, pupill, sentimental, sinne, skilsmisse, tilgi, trøst

Nedenfor oppsummerer jeg et utvalg av det jeg har lært.

Begjær: Ordet begjær er beslekta med gjerne som igjen er beslekta med det engelske ordet yearn.

Rebecca Lindenberg behandler begjær på dette vakre viset:

BEGJÆR, en akkord fra den dypeste basstrengen i kroppen
dyp nok til å drukne i

Amorin er ifølge fremmedordboka en «kjærlighetsgud i barneskikkelse».

Eros: Om eros lærer Yann de Caprona meg at det også finnes en erot, en «liten kjærlighetsgud, amorin». Jeg slår opp erot på Ordnett og leser at en amorin ifølge fremmedordboka er en «kjærlighetsgud i barneskikkelse». Min umiddelbare reaksjon: «Jeg vil ha en amorin!» Men så finner jeg ut at amorin selvfølgelig er det samme som engelsk cupid, og da blir det på en måte ikke like spennende lenger. Om Eros viser Lindenberg til Seneca som sier at Eros har mulighet til å ramme «jomfruers bryst med en ubestemmelig varme og friste selv gudene til å forlate himmelen og innta jorden i en hvilken som helst skikkelse».

Hjertet: Hjertet («knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen; tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnsstilstander») har forgreininger til mange ord med forskjellige betydninger:

Og her viser også Lindenberg, på en helt annen måte, hvor viktig livshjertet er:

HJERTE, José Asunción Silva tok på seg ei hvit skjorte
og gikk til legen. Han ba legen tegne et hjerte på skjorta
like stort som og like over det som slo i kroppen hans.
Silva gikk hjem, ladet en pistol, satte den midt i
tegninga og skjøt.

Kjærlighet: «kjærlighet: varm, hengiven følelse for noe(n); erotisk følelse, hengivenhet for en annen person.» Tittelen på innlegget er henta fra de Capronas definisjon av kjærlighet. Lindenberg prøver også å finne ut hva kjærlighet er:

«Men hva er det? Et privat språk? En stadig
bevegelse til?»

«Mange av kjærlighetsordene er slettes ikke å finne i norsk dagligtale»

Kokett: I Aftenpostens intervju med Yann de Caprona bemerker skribenten at boka nærmest er en slags nostalgisk ordbok; «mange av kjærlighetsordene er slettes ikke å finne i norsk dagligtale». Dette slår meg når jeg leser ordet kokett. «Jeg blir flau av å bruke sånne ord,» skriver Lindenberg. de Caprona har tatt med dette treffende sitatet: «Det største underet med kjærligheten er at den helbreder for koketteri» av François de la Rochefoucauld.

Lyrikk: Ordet lyrikk ble opprinnelig brukt «om dikt som ble lest opp med ledsaging av lyrespill.»:

Løfte og tilgi: Når Rebecca Lindenberg skriver om løfter og å tilgi, gjør hun det på en nedpå og (kanskje nettopp derfor) vond måte:

LØFTER, nå tenker jeg like mye på dem vi aldri ga hverandre
som dem vi trofast holdt.

TILGI, vi gjorde det. Hele tiden.

Og de Caprona krydrer løfte med et (også ganske nedpå) Stein Mehren-sitat: «Det er lettere å tilgi enn å tillate.»

Når jeg nå gransker ordet tilgi, ser jeg likheten mellom det norske og det engelske ordet (forgive). Ordet stammer fra «middellavtysk togeven ‘gi til noen; innrømme; tilgi'».

Partner: Ordet partner kommer fra engelsk og betyr del (part). I Lindenbergs behandling av ordet henviser hun til dødsfallet til kjæresten: «hva er ordet for meg nå? (Se også: UNG ENKE.)»

Poesi: Min favorittdel av Lindenbergs bok er den svært presise lille formuleringa om poesi:

POESI, hvordan tenking føles.

de Caprona lærer meg at poesi egentlig betyr å «skape, frambringe».

POESI, hvordan tenking føles.

Psyke: Både Lindenberg og de Caprona lærer meg om kvinneskikkelsen Psyke/Psyche, en «personifisering av sjelen, framstilt som en liten kvinneskikkelse med vinger» som dessuten var elskeren til Amor (aka tidligere nevnte Eros, Erot, Cupid, Amorin).

Pupill: Dette, fra de Capronas bok, forvirrer og fascinerer meg:
«Ordet skyldes det forminskede bildet av en selv som man ser når man kikker inn i øyet på en annen person, jamfør det engelske uttrykket look babies in the eyes, som bokstavelig betyr ‘s babyer i øynene’ og blir brukt når man kjærlighetsfullt ser i en annens øyne og ser et miniatyrbilde av seg selv.»

Sentimental: Ifølge de Caprona betyr sentimental «(altfor) følelsefull». Rebecca Lindenberg er usikker på om ordet er positivt eller negativt og prøver å finne ut av det blant annet ved å spørre seg hva det motsatte er:

«Hva er det
motsatte av sentimentalitet? Er det måtehold? Er det
stillhet?»

Trøst er et ord jeg faktisk kan bli fysisk kvalm av.

Trøst: Trøst er et ord jeg faktisk kan bli fysisk kvalm av. For meg låter det nedverdigende, selv om det kanskje ikke burde gjøre det. Lindenberg behandler uansett ordet på en måte som får fram akkurat dette:

«når vi ankommer der
hvor det fins trøst, kommer hun aldri til å si nei.»
(Lindenberg krediterer her en person (eller en tittel?) kalt Campion)

Litt roligere blir jeg av de Caprona som skriver at trøste stammer fra traust som er beslekta med trygg og tro og viser slik at trøst egentlig bare er jordnært og menneskelig.

♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡ ♥ ♡

Her finner du en oversikt over kjærlighetsbøker og -filmer du kan finne på Deichmanske bibliotek.

Gledelig valentinsdag!