Stjernemøter

Kunstig intelligens er et aktuelt tema – men hvem kan vise oss hvordan fremtiden kan bli? Science Fiction-forfatterne gjør stadige forsøk, og de ferske følger i fotsporene til tidligere forfattere. Som norske Bing & Bringsværd eller min favoritt: den fremtidsvisjonære Jodorwsky.

Tekst: Terje Haugsgjerd/Foto: Sony Pictures, Orbit

Jodorwsky. Navnet alene kan høres ut som en karakter fra en Star Wars film. Alejandro Jodorowsky Prullansky er en chilensk multikunstner, blant annet kjent som regissør av avantgarde-filmene El Topo og The Holy Mountain fra tidlig 70-tallet. I 1975 fikk han en visjon om å filmatisere Frank Herberts science fiction-bestselger Dune.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=jg4OCeSTL08[/youtube]

Ormer og ørkener

Dune er den første boken i en episk science fiction-saga som følger Atreides-slekten på planeten Dune, der familier står mot familier i kampen om universets makt. Dune følger i mindre grad den mer teknologiske orienterte science fiction-sjangeren, og er mer en gresk tragedie satt til rommet. Her rir hovedpersonen som en kappekledd Messias på gigantiske ormer gjennom endeløse ørkner. Det var denne visuelle mastodonten som Jodorwsky ville gi liv til, da han samlet noen av de mest talentfulle kunstnerne innen science fiction feltet, som H. R. Giger, Chris Foss og Jean Giraud (Mœbius). Resultatet ble dessverre kun en dreiebok over hvordan filmen kunne ha sett ut, da selve filmprojektet kollapset.

Dune som film ble realisert noen år senere av David Lynch, men den rommer på langt nær de visjonene man kan se i dokumentaren Jodorowsky’s Dune, der vi får et innblikk i kreativiteten og personlighetene til dem som var involvert i dette arbeidet.

Fra film til tegneserie

For Jodorwsky ble heldigvis ikke alt strevet bortkastet, da arbeidet ble videreført gjennom de klassiske SF-tegneseriene han senere var med på å skape. Inkalen er kanskje den mest kjente, der vi følger antihelten John DiFools i en surrealistisk eventyrhistorie satt til et fremtidsunivers tegnet av Moebius (pseudonym for illustratøren Jean Giraud).  En annen Jodorwskyklassiker er The Metabarons illustreret av Juan Giménez, som har mer av Dune-historien i seg og som er mer spartansk og brutal enn Inkalens fantasypreg. I denne serien følger vi en slekt av supersoldater fra deres opprinnelse og utvikling av riter, der blant annet en del av overgangsritualet er fedredrap og å ofre ulike kroppsdeler uten å vise smerte. Kort sagt, The Saga of The Meta-Baron er ikke for sarte sjeler, men viser likevel potensialet for tegneserien som litteratur, der dens komplekse innhold skaper en unik verden.

Nye stemmer

Liker du fremtidsvisjoner, som kamp mellom kunstige intelligenser, intergalaktiske romskip og onde imperier, kan du fredag 19. februar møte forfatteren Ann Leckie på Deichmanske hovedbibliotek. Hun står bak den prisbelønte space opera-trilogien Imperial Radch. Det er en bokserie som både utfordrer og utvider science fiction-sjangeren. Forfattermøtet er et samarbeid med butikkjeden Outland. Har du ikke hørt om Leckie, kan du lese Outlands omtale av seriens første bok Ancillary Justice her.

Denne kvelden møter Leckie den norske forfatteren Ørjan N. Karlsson. Karlsson har selv skrevet sine egne fremtidsvisjoner i science fiction-thrilleren Huset mellom natt og dag (Vendetta Forlag 2014) blant annet inspirert av Bing & Bringsværd. Benytt denne anledningen til å høre de nye stemmene innen science fiction.

Les mer om Ann Leckie her.