Et godt bibliotek lytter til sine brukere

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Når bibliotek over hele landet står i endring, er det derfor lett å bli bekymret, slik Runa Kvalsund beskriver i Klassekampen 20. februar. Jeg har behov for å komme med noen beroligende ord.

Tekst: Kristin Danielsen, Biblioteksjef Deichmanske bibliotek/Foto: Frank Michaelsen

Som leder av Norges største folkebibliotek er jeg strålende fornøyd med at det skrives og menes mye om bibliotek. Men hva er det vi snakker om når vi snakker om bibliotek?

Først må vi skille mellom folkebibliotekene og Nasjonalbiblioteket. Kvalsund skriver at ”Nasjonalbibliotekarens kasseringsprosjekt har vekt uro”. Jeg er usikker på hvilket prosjekt hun mener. Nasjonalbiblioteket kaster ingenting, de samler på alt (Aftenposten 10.02).

Henviser Kvalsund til debatten i kjølvannet av “Tidenes ryddesjau på Deichmanske”? (Aftenposten 03.02). Her fortalte vi om hvordan vår samling skal utvikles før vi flytter til nytt bibliotek i Bjørvika. Vårt mål med prosjektet er å gjøre samlingen bedre. Dette innebærer kassering, ja, men også innkjøp av mye nytt. Dersom samlingene på bibliotekene landet over skal svare for kriteriene kvalitet, allsidighet og aktualitet må det drives aktiv samlingspleie.

Økt tilgang

Verken Nasjonalbiblioteket eller Aslak Sira Myhre kan påvirke Deichmans samlingsutvikling. Det skulle tatt seg ut. Hvert bibliotek velger selv hva som skal kjøpes og hva som skal kastes.

Vi kaster bøker fordi de er utdaterte, slitte, eller tilgjengelige et annet sted. Som det største folkebiblioteket har Deichmanske vært fjernlånssentral for hele landet. Det trenger vi ikke lenger når Nasjonalbiblioteket tilbyr den nye søketjenesten Biblioteksøk. Da vil brukere kunne søke og bestille blant 17 millioner bøker. I tillegg vil et komplett sett av norske bøker utgitt før 2000 finnes i Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste, de aller fleste av disse kan også bestilles fra depotbiblioteket. Tilgangen til bøker i bibliotek vil øke, ikke minke.

Folk, ikke bøker

Folkebibliotekenes oppdrag er ikke å ha alt, men skaffe tilgang til alt. Det er vår kontrakt med bruker. Fremfor å samle alt kan vi fokusere på hva som er relevant for brukerne i vår by. Oslo må tilby andre kilder enn Trondheim. Vi må reflektere vår by, vår historie, vår demografi.

I det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er det rikelig med plass til bøker. I dagens hovedbibliotek er 70 % av samlingen i lukket magasin, altså er i underkant av 200 000 bøker fremme. I Bjørvika vil nesten 400 000 bøker være tilgjengelig direkte for bruker. Og misforståelsen om at man må “kjempe om rolige plasser å sitje” kan jeg avkrefte. Det nye biblioteket får 1100 sitteplasser, en økning på 500 % fra dagens situasjon på Hammersborg.

Et bibliotek uten bøker er ikke et bibliotek. Men holder det å fylle et rom med bøker? Nei, mener jeg. Det ligger i grunnen litt i kategorinavnet folkebibliotek. Vi handler om folk, ikke om bøker.

Nye metoder

Kvalsund er redd for at bibliotekenes samfunnsoppdrag er i ferd med å bli utvannet, «eit minstekrav bure vere at det er eit snev av litteraturformidling eller folkeopplysning involvert».

Her er det også god grunn til fortsatt hvilepuls. Samfunnsoppdraget til folkebibliotekene handler om akkurat det samme som før. Vi skal spre kunnskap, peke på sammenhenger og oppfordre til kritisk refleksjon. Formålet er bestandig, men metodene endrer seg.

Tradisjonelt har metoden vært å stille bøker til rådighet og veilede brukere i bibliotekets samling. Det fungerte fint så lenge kunnskapen var trygt plassert mellom to permer og holdt seg i ro på hylla. Men i dag finner du kunnskap overalt, totalt demokratisert for alle som har tilgang til internett. Først og fremst er dette en fantastisk utvikling som skaper flere muligheter enn utfordringer. Men det er en nøtt for folkebibliotekene som tvinges til å tenke nytt om man ønsker en rolle i en digital tid. Deichmanske har derfor gjort en dreining fra samlingsfokus til tjenestefokus.

Aktiv formidling

Vi kan ikke lenger konkurrere om å ha den største samlingen, det slaget er tapt grunnet multinasjonale selskap med data i mengder vi bare kan drømme om. Å ha en stor samling er én ting, men det er hva du gjør med den som er interessant.

Innholdet i et folkebibliotek får først verdi når det er i kontakt med en bruker. I den reviderte bibliotekloven står det at vi aktivt skal formidle. Hvorfor må dette presiseres? Fordi metoden stille til rådighet ikke lenger dekker hele spekteret av brukernes behov.

Arrangement, debatter, samtaler, foredrag, kurs og utstillinger er ikke events, det er formidlingsverktøy. Det er aktiv litteraturformidling og aktiv folkeopplysning.

Debatt og håndverk

Vel så viktig som å kunne lese er evnen til å uttrykke seg og formulere kritiske spørsmål. Debatter i bibliotek er et ypperlig verktøy. Deichmans debattserie USAGT har gitt stemme til ungdommer i hele Oslo som aldri slipper til på en profesjonell debattarena. Både folkeopplysning og dannelse med andre ord.

Folkeverkstedet og maker spaces i bibliotek har etablert et miljø for skapere og folk som liker å lage ting. Makermiljøets motto er ”hack virkeligheten”. Dette sammenfaller utmerket med bibliotekets oppdrag om å oppfordre til kritisk refleksjon.

Et av våre aller mest vellykkede arrangement i 2015, Strikk&Lytt-kveldene, er rett og slett mennesker (mange mennesker) som kommer sammen rundt et håndverk og høytlesning. Forbilledlig, aktiv litteraturformidling.

Et tredje sted

I 2015 hadde Deichmanske 2 916 arrangementer og besøket der økte med 8 prosent. Arrangement som metode for å formidle kunnskap, dannelse og litteratur har noe for seg.

Mitt enkle poeng er at bibliotekenes endringsprosess bør skape begeistring, ikke bekymring.

Av alle ting Kvalsund skriver liker jeg tittelen best. ”Stove nummer to” minner om prinsippene vi følger når vi utvikler nye bibliotekrom. I Deichmanske ønsker vi å gå «fra å være et bibliotek til å bli mitt bibliotek». Et tredje sted som ikke er jobb/skole eller hjemme.

Bibliotektilbudet utvides. Det du har så kjært vil ikke bli borte, det vil bare bli bedre. Så Kvalsund og alle andre som viser et så glimrende engasjement for biblioteket har mye å glede seg til.

En forkortet versjon av dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag. Vi publiserer det fordi innlegget ikke er tilgjengelig for andre enn papiravis/PDF-avis-brukere.

Ungdomsdebatt på Hovedbiblioteket. Foto: Nora Homleid.