La oss forestille oss at det er noe som heter «bokvåren»

Dette er titlene jeg har lagt spesielt godt merke til blant vårens utgivelser.

Tekst: Katrine Judit Urke/Bokomslag: Flamme, Aschehoug, Gyldendal og Pelikanen

Hvert år fra august fram til desember eksploderer bokmarkedet. Grunnen til at de fleste bøker blir utgitt på høsten kan være både den innendørsvennlige årstida eller at man tenker på julegaveinnkjøp. På våren utkommer det derimot mest oversatt litteratur, nyutgivelser av klassikere og (påske)krim, og ikke så mye nytt norsk. Dermed er det litt vanskelig, og kanskje til og med unødvendig, å prøve å se fellestrekk og tendenser blant vårens utgivelser. Men vi kan jo for all del oppsummere litt likevel.

Notér gjerne titlene under som tips til sommerlesning!

4 bøker jeg ikke har lest, men gleder meg til å lese

Heidi Furre. Ungdomsskulen
Jeg er blant dem som ble slått i bakken av Furres debut. Parissyndromet rørte meg veldig, vakker og naken og sjarmerende som den er. I starten av mai kom Furres bok nummer to som skal handle om å gå på ungdomsskolen, altså en voksenbok om å være ungdom. Boka har (selvfølgelig, kan vel man nesten si) blitt sammenlignet med tv-serien Skam som jeg (eller vi, kan man vel nesten si) er kjempebegeistra for. Gleder meg.

Sissel Gran. Det er slutt. Historier om løsrivelse
Jeg elsker å lese samlivsterapeut Sissel Grans tekster i Morgenbladet. I det siste har hun konsentrert seg om den som velger å gjøre det slutt og forteller oss at av og til er det faktisk helt greit, og nødvendig, å avbryte et forhold. Som vi alle vet og som vi kanskje også har lest flere bøker om, er det forferdelig å bli dumpa, men det er jo ikke noe gøy å være den som gjør det slutt heller. Dette handler altså Grans nyeste bok om, og jeg ser fram til å lese og bli klok, for det blir jeg alltid av å lese henne.

Jonas Hassen Khemiri. Alt jeg ikke husker
Jeg leste Khemiris første bok, energiske og friske Et øye rødt, for noen år siden. Boka er skrevet på «rinkebysvensk» som er en slags ekvivalent til «kebabnorsk» (boka blir derfor ofte nevnt i forbindelse med Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner). Khemiri er en kul og sympatisk fyr som jeg var heldig å få høre på på Litteraturhuset i starten av året, og da fikk jeg ekstra lyst til å lese den nyeste boka. Alt jeg ikke husker skal ha en interessant tematikk: «Hva ligger gjemt i alt det vi ikke husker? Og hva er vi, annet enn andres fortellinger om oss?»

Sanselig, nærmest groteskt, mye kropp og blod og, tja, gørr, men for all del gørr av høy litterær kvalitet.

Victoria Kielland. Dammyr
Tre år etter Kiellands Vesaaspris-nominerte debut er hun ute med bok nummer to. Debutboka I lyngen var noe helt annet enn alt jeg har lest. Sanselig, nærmest groteskt, mye kropp og blod og, tja, gørr, men for all del gørr av høy litterær kvalitet. Mens første bok var en samling korte prosatekster, er Dammyr en roman. Det skal handle om å vandre rundt i Østfold og leite etter hjertet sitt. Det må jo bli bra.

2 bøker jeg vil lese, men som ikke har utkommet ennå

Martin Kellerman. Alt blir ikke noe (utkommer primo juni)
Martin Kellerman, svensken som står bak tegneserien Rocky, har skrevet sin første roman, og den norske oversettelsen blir snart gitt ut. Det skal handle om å bo sammen med bestemor og dyrke marihuana og om uventede bekjentskaper som kanskje blir litt mer kompliserte enn man ønska seg. Jeg har ikke lest Rocky, men er nysgjerrig på boka fordi det er interessant å lese resultatet av forfattere som har skrevet innen andre sjangre før de prøver seg på skjønnlitteratur for voksne (jf. Bjørn Arild Ersland som er nevnt nedenfor).

Stine Pilgaard. Leilighetssanger (utkommer primo juni)
Jeg veit ikke hvorfor jeg ikke har lest Min mor sier, danske Stine Pilgaards brakdebut. Men det skal jeg gjøre. Og så skal jeg lese Leilighetssanger også og håper den skal være like morsom som debuten skal være. Leilighetssanger skal attpåtil være en slags kollektivroman, en sjanger jeg er veldig svak for.

Minner om at jeg tidligere har anbefalt disse 2

Bjørn Arild Ersland: Store hendelser i liten skala
Bjørn Arild Erslands debut som «voksenbokforfatter» (han har skrevet mange bøker for barn og unge tidligere) er lun og smart. Førtidspensjonert fylkesbibliotekar Arne havner i en slags forsinka midtlivskrise og fortellingen om ham er perfekt balansert mellom vond og humoristisk. Anmeldelse av romanen kan leses her.

Hilde Lindset: Til døden
Med sin tredje bok blir Hilde Lindset nå ansett som en av våre beste novellister. Jeg leste debuten hennes da den kom i 2011 og er glad jeg fortsatt har til gode å lese bok nummer to, Helvetesporten. Lindset skriver noveller helt etter min smak: Det er noe stygt som murrer under overflatene, noe grums som så vidt blir synlig for leseren, og jeg blir veldig nysgjerrig på hva det er. Mer om Til døden og to beslektede, nye novellesamlinger kan leses her.

***

Det var det! Da er det vel egentlig bare å begynne å glede seg til bokhøsten.