Hengekøyeboka: Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

Hver torsdag morgen i ukene framover kommer Grete Stuevold Madsbakken med sommerlesningstips på Østlandssendingen. Forlengede versjoner av anbefalingene kan du lese her på Litteraturbloggen.

 Tekst: Grete Stuevold Madsbakken/Foto over: HertzaHaeon (flickr.com)

Grete Stuevold Madsbakken er leder for Deichmans hovedbibliotek. Foto: Privat

Østlandssendingens programleder Hilde Nilsson Ridolas arbeidstittel for denne radiospalten var «hengekøyebok», noe vi synes er en god betegnelse for bøkene Grete har valgt ut: Kvalitetsbøker, rørende, men samtidig litt feel-good, akkurat sånn som man vil ha det i hengekøya om sommeren! Boktipsene kan høres på P1 hver torsdag morgen til og med 17. august, og de legges ut i forlengede versjoner her på Litteraturbloggen samme morgen.

Grete Stuevold Madsbakken er leder for Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg. Madsbakken er utdannet litteraturviter med hovedoppgave om en roman fra 70-tallets Østerrike altfor få andre har lest og vil snakke om … Og så er hun småbarnsmor, hytteelsker og passe bedagelig anlagt i ferietider. De siste tre årene har hun sittet i Brageprisens skjønnlitterære jury og lest store mengder ny norsk litteratur.

Som leser har vi så uendelig lyst til å gripe inn i handlingen, til å trøste, berolige eller hjelpe.

Torsdag 21. juli anbefaler Grete Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi.

Madsbakken har denne uka, som forrige, valgt ut en novellesamling. Ikke la dere skremme av tittelen; novellekunst i ypperste klasse passer godt hele året. Grete er begeistra blant annet for kjærligheten og omsorgen Ingvild H. Rishøi legger i både språk og handling. Les mer fra Grete her:

Det kan ikke være feil å anbefale noe med tittelen Vinternoveller selv om det er sommer, når Ingvild H. Rishøi skriver så godt som hun gjør.

Vinternoveller består av tre lange, gode noveller som alle berører leseren sterkt. Dette er nydelige noveller, og god novellekunst. Det er korte fortellinger som rommer hele liv.

Her er så mye fortvilelse og kjærlighet i selve formuleringene.

Alle de tre historier handler om kjærlighet, en kjærlighet som til og med gjør seg gjeldende i språket. Her er så mye fortvilelse og kjærlighet i selve formuleringene.

Felles for novellene er at hovedpersonene vil noe godt, men at det ikke så lett for dem å få det til. De vikler seg inn i umuligheter, men hele tiden ligger det et håp under om at alt likevel skal gå bra.

Fortelleren føler med sine karakterer, og det er varmen og kjærligheten til personene som bærer fortellingene. Det handler om menneskelige grunnvilkår, at livet ikke er så lett å leve. Men historiene viser også hvordan menneskene likevel kaster seg ut i det, uten å knekkes. Det handler hvor hjelpeløse vi til tider er og hvor avhengige vi er av andres godhet og omsorg.

Rishøi tar gjennomgående utgangspunkt i det nære, enkle og hverdagslige, som å skulle hjem fra barnehagen eller ut å kjøpe pute, og åpner det opp til situasjoner av eksistensiell karakter. Og som leser har vi så uendelig lyst til å gripe inn i handlingen, til å trøste, berolige eller hjelpe.

Av samlingens tre noveller er det åpningsnovellen som gjorde størst inntrykk på meg. Den handler om en ung mor og datteren hennes og deres vei hjem fra barnehagen. Datteren har tisset på seg og moren må velge om de skal ta bussen eller fortsette å gå hele veien denne vinterettermiddagen. Tar de bussen har de bare femten kroner igjen til helgen. Og mens vi følger denne lille, unge familien på deres vei hjem blir vi dratt inn i de store temaene som medmenneskelighet, kjærlighet, savn og lykke.