Hengekøyeboka: Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi

Hver torsdag morgen i ukene framover kommer Grete Stuevold Madsbakken med sommerlesningstips på Østlandssendingen. Forlengede versjoner av anbefalingene kan du lese her på Litteraturbloggen.

 Tekst: Grete Stuevold Madsbakken/Foto over: zanzibar (flickr.com)

Grete Stuevold Madsbakken er leder for Deichmans hovedbibliotek. Foto: Privat

Østlandssendingens programleder Hilde Nilsson Ridolas arbeidstittel for denne radiospalten var «hengekøyebok», noe vi synes er en god betegnelse for bøkene Grete har valgt ut: Kvalitetsbøker, rørende, men samtidig litt feel-good, akkurat sånn som man vil ha det i hengekøya om sommeren! Boktipsene kan høres på P1 hver torsdag morgen til og med 17. august, og de legges ut i forlengede versjoner her på Litteraturbloggen samme morgen.

Grete Stuevold Madsbakken er leder for Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg. Madsbakken er utdannet litteraturviter med hovedoppgave om en roman fra 70-tallets Østerrike altfor få andre har lest og vil snakke om … Og så er hun småbarnsmor, hytteelsker og passe bedagelig anlagt i ferietider. De siste tre årene har hun sittet i Brageprisens skjønnlitterære jury og lest store mengder ny norsk litteratur.

Disse små fortellingene er nærmest skrøner, de likner heltefortellinger

Torsdag 28. juli anbefaler Grete Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi.

Svensk bokomslag: Norsteds forlag

Synes du det er flaut å le for deg selv offentlig? I såfall bør du droppe å ta med ukas bok på trikken. Spar den heller til aleinetida i hengekøya! Her forklarer Grete hvorfor Populærmusikk fra Vittula er så morsom:

Mikael Niemis populærmusikk fra Vittula er en uhyre morsom bok.

Den er en oppvekstroman med handling lagt til byen Pajala i den svensk-finske Tornedalen på seksti- og syttitallet.

Om du synes det er flaut å hikste av latter for deg selv på en fullsatt buss eller tettpakket fly bør du lese boka et sted hvor du kan være alene.

Det er gode tider i Sverige, og velstandsøkningen påvirker til og med avsidesliggende Pajala, selv om stedets nøkterne innbyggere hele tiden går med en følelse av å når som helst å kunne miste alt. Veiene asfalteres, rockemusikken kommer og den unge Matti sitter med en følelse av at verden og fremtiden er grenseløs. Og så er det musikken, da, og musikkens påvirkning på de unge guttenes liv. De blir rett og slett blåst i bakken av rocken og drømmer selvsagt om selv å spille i band.

Dreiepunktet er vennskapet mellom Matti og Niila. Niila er læstadianer og kommer fra en ganske annen familiebakgrunn og oppvekst enn hva vi kan tenke oss til er tilfelle for den oppfinnsomme, eventyrlystne og fortellerglade Matti.

Det er den eldre Matti som beretter og han tar oss med til episoder fra barne- og ungdomsårene han delte med Niila. Disse små fortellingene er nærmest skrøner, de likner heltefortellinger (hvor Matti og Niila er selvskrevne helter) og de er helt vanvittig morsomme. Det er disse episodene som til sammen utgjør en ganske utrolig reise gjennom omtrent ti år av guttenes liv.

Dette er en bok du kommer til å le høyt av. Samtidig flettes det inn et alvor, en følelse av å falle mellom eller utenfor som veves inn som en fin kontrast  til det lette og lattervekkende. Om du synes det er flaut å hikste av latter for deg selv på en fullsatt buss eller tettpakket fly bør du lese boka et sted hvor du kan være alene. For lese den, det bør du.