#hvorerboka – Tolkien på interrail

Det fristet ikke å drasse på 1095 sider fantasy til Frankrike. Heldigvis hjalp skjebnen meg.

Tekst og foto: Astrid Werner

Jeg var atten år, og sommerferien var rett rundt hjørnet. Jeg hadde for første gang lånt Ringenes herre, del 1: Ringenes brorskap av J. R. R. Tolkien og var fullstendig oppslukt. Boka lånte jeg på Lambertseter filial hvor jeg hadde et vikariat. Jeg skjønte at det å ta med denne mursteinen av en bok på ferie, ikke var noe sjakktrekk når ferien var interrail med sekk på ryggen! Jeg ble ferdig med første bok rett før venninna mi og jeg dro med båt til Danmark og så med tog via Hamburg til Paris.

Hell og lykke

I Paris møtte vi de to andre britiske jentene vi skulle reise videre med. Det gikk noen dager med massevis av inntrykk, og tanken på Tolkien og Frodo kom for en tid litt i bakgrunnen. Så dro vi fra Paris og til den vakre byen Perigueux, hvor vi lå på campingplass. Her spilte tilfeldighetene  meg et puss – under en samtale om interesser og bøker, viste det seg at Emma, den ene av jentene, hadde med del to av Tolkiens trilogi, nemlig To tårn, i engelsk utgave riktignok! Lykken var fullkommen – ikke bare hadde vi en fantastisk tur gjennom Frankrike og deler av Spania på dagtid, jeg hadde mulighet til å dykke ned i Tolkiens verden på kveldstid.

En følgesvenn

Mine minner om Tolkien er derfor uløselig knyttet til en interrailtur tidlig på 80-tallet. Dette møtet med Midgard førte til at jeg ønsket meg den engelske utgaven til bursdagen min som var senere på sommeren og var så heldig å få en gigantutgave med alle tre bindene i ett. Den har fulgt meg siden og har fortsatt sin plass i bokhylla.

I sommer har Deichman startet kampanjen #hvorerboka på sosiale medier. Alle som vil kan dele bilde av en bok de leser på ferie og fortelle hvor boka befinner seg. Litteraturbloggen publiserer derfor en miniserie om bøker vi forbinder med et spesielt sted.