Av: litteratur Kommentarer 12. august 2016

P J Harvey på nynorsk

Hvordan oversette en britisk artists reisereportasje i poetisk form?

Tekst: Ranveig Stende Johnsen, Popsenteret/Foto: Frank Michaelsen

Bibliotekscenen på Øyafestivalen inviterte torsdag ettermiddag til samtale om og høytlesning av PJ Harvey og Seamus Murphys dikt- og fotografisamling The Hollow of the Hand. Pedro Carmona Alvarez og Gunnhild Øyehaug har gjendiktet boka til nynorsk, og ble i samtalen med Audun Vinger introdusert som to av sin generasjons viktigste norske forfattere. Oversettelsen har fått navnet Den opne handa og ble utgitt på Samlaget i 2015.

Harveys blikk er preget av å tilhøre en utenforstående, en tilreisende, som forsøker å skape sammenheng i noe som egentlig er uforståelig: fattigdom, nød og håpløshet.

Dystert verdensbilde

The Hollow of the Hand er et samarbeid mellom PJ Harvey og fotografen Seamus Murphy, som mellom 2011 og 2014 foretok en rekke reiser til Kosovo, Afghanistan og Washington DC. I 2016 slapp PJ Harvey albumet The Hope Six Demolition Project, hvor mye av tekstmaterialet er hentet fra denne boka. Harvey og Murphy startet samarbeidet sitt allerede i 2011, da han produserte 12 Short Films til Harveys album Let England Shake.

Tematikken i The Hollow of the Hand, eller Den opne handa, kretser omkring krig og konsekvensene av krigen. Harveys blikk er preget av å tilhøre en utenforstående, en tilreisende, som forsøker å skape sammenheng i noe som egentlig er uforståelig: fattigdom, nød og håpløshet. Harvey beskriver det hun umiddelbart oppfatter – og med nettopp dette blikket skiller ikke Kosovo, Afghanistan eller Washington DC seg nevneverdig fra hverandre. Det er et dystert verdensbilde Harvey og Murphy skaper sammen i denne boka, og «den brutte sirkelen», eller «det uopprettelige bruddet», er et poetisk bilde som det stadig vendes tilbake til. De fleste fotografiene til Murphy er i sort/hvitt, men fargefotoene bryter opp og løfter boka litt ut av det håpløse for en stund.

Forfatter og oversetter Gunnhild Øyehaug mener at «Den opne handa» uten tvil er en helhjertet diktsamling.

Øyehaug kaller diktsamlingen «en reisereportasje i poetisk form», noe som er treffende for den nesten dokumentariske tonen i boka. Men hva binder sammen reisemålene? Carmona Alvarez karakteriserer tematikken som «det som er i randsonen av konflikten – restene – det som etterlates etter at noe fælt har skjedd». En slags samtidsdystopi, hvor det verste som kan skje en, allerede har hendt.

Det flermediale prosjektet

Prosjektet omkring bokutgivelsen, plateslippet, turneen og etter hvert dokumentaren om plateinnspillingen, er lag på lag av kunstneriske uttrykk som kretser omkring samme tema. Selve plateinnspillingen ble også gjennomført som en «performance» – hvor publikum kunne overvære innspillingen bak en enveis glassvegg.

Oversetterne får spørsmålet om hvorvidt de mener The Hollow of the Hand er en diktsamling fra en rockeartist, eller om det er det en plate uten lyd. Øyehaugs svarer at dette uten tvil er en helhjertet diktsamling, og Harveys måte å nærme seg det litterære materialet først. Musikken kommer til etterpå. Det er enighet blant gjendikterne om at dette er poesi som føyer seg inn i tradisjonen «moderne lyrikk», med innslag av bunden form og enderim. Men i hovedsak er det altså snakk om såkalt frie vers.

Musikkanmelder Audun Vinger intervjuet oversetterne Gunnhild Øyehaug og Pedro Carmona Alvarez.

Oversetterne har forholdt seg til oppgaven ved å oversette teksten direkte, fremfor å forsøke å gjenskape rim og rytme. Et valg som forsterker det Øyehaug kaller «Harveys observerende form – hun skriver om det hun ser, og er slik i dialogisk form med det fotografiske blikket til Murphy».

Alvarez tilføyer at hans inntrykk er at prosjektet er en videreføring av Harveys linje i «Let England Shake». Tekstene fra det forrige albumet var preget av referanser og mye research. PJ ville gjøre noe av det samme igjen – men denne gangen oppsøke kildene direkte selv. Han har også en teori om at Harveys flermediale prosjekt har startet med en idé som har fått lov til å vokse seg stor, og fått mange kunstneriske grener. Eller en «stor kunstnerisk forløsning» som Vinger velger å kalle det.

Valget om ikke å forsøke å gjenskape rim og rytme er et valg av innhold over form. Sannsynligvis et klokt valg.

Gjendiktningen

Samtalen svinger innom det å være to om en gjendiktning, hvor begge forfatterne bekrefter fruktbarheten av å spille ball med hverandre. Valget om ikke å forsøke å gjenskape rim og rytme er et valg av innhold over form. Sannsynligvis et klokt valg. Fordi boka inneholder både den engelske og den nynorske teksten side om side, mister vi som lesere ikke noe underveis, snarere utfyller de to versjonene hverandre.

Kontakten med PJ Harvey selv har bestått av én eneste e-postutveksling, hvor størrelsesforholdet mellom Øyehaug/Alvarez og Harveys brev var påfallende motsetningsfullt. De norske oversetterne sendte rockestjernen en lang og utgreiende mail hvor de hadde samlet opp alle utfordringene de hadde møtt på i gjendiktningen, inkludert oversettelse av tittelen. Det største problemet de møtte på veien var for øvrig ordet «Wig shops» som dukker opp i diktet «Sight-Seeing, South by the River».(«Okay, this is drug town. Just zombies. Lotsa wig shops, lotsa babymamas they call ´em»). Her gikk oversetterne grundig til verks, etter å ha lest seg opp på at uttrykket kunne være slang for å bli skutt i hodet. For å unngå å dumme seg ut på dette punktet ble Harvey spurt om hvordan hun selv ville definere uttrykket «Wig shops». Svaret lød kort: «Wig shops – a place where you buy wigs».

Litterær sampling

Diktet «Sight-Seeing, South of the River» er hentet fra Washington DC-delen av boka, og er et referat fra en rundtur Harvey og Murphey hadde med The Washington Post reporter Paul Schwartzman. På det tidspunktet ante ikke journalisten hvem verken artisten eller fotografen var, eller hva denne rundturen skulle resultere i. Murphey filmet seansen, og deler av turen har blitt til musikkvideoen til låta “The Community of Hope”.

Håpets fellesskap beskriver et slags gentrifiseringsprosjekt hvor ideen var å sette opp Walmart-butikker i områder med sosiale utfordringer. Avtalen mellom byen Washington DC og Walmart gikk ut på at kjeden skulle få lov til å åpne filialer i de bedre strøkene av byen, mot at de også åpnet butikker i de «dårligere» områdene. Poenget var å få bukt med feilernæring og å øke tilgjengeligheten på sunn og næringsrik mat. Men Walmart stoppet utbyggingen av butikkene sine etter at de var ferdig installert i de rikere bydelene.

Det samtalen denne ettermiddagen ikke dreier inn på, er sammenstillingen av de tidligere krigssonene Kosovo og Afghanistan, og selve hovedstaden i den frie verden, Washington DC.

Det samtalen denne ettermiddagen ikke dreier inn på, er sammenstillingen av de tidligere krigssonene Kosovo og Afghanistan, og selve hovedstaden i den frie verden, Washington DC. Altså hvordan PJ Harveys observerende blikk ser mye av den samme håpløsheten i USA som i de andre to landene. Og hvilken krig er det egentligsom har utspilt seg her?

Øyehaug og Alvarez avslutter seansen med å lese diktet «Sight-Seeing, South of the River»; Alvarez leser den engelske teksten og Øyehaug den omsatte. Siste setning i diktet lyder: «They gonna put a Walmart here». I låta «The Community of Hope» blir denne setningen gjentatt som et mantra på slutten av sangen– som for å vektlegge den ironiske fremtidsoptimismen i de amerikanske markedskreftene.

Les Musikkbloggens anmeldelse av P J Harvey-konserten her.

PublikumØya