Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Kommentar IMG_4499

Published on desember 19th, 2016 | by Katrine Judit Urke

0

Menn gir ut mest, men damene er best

Er 2016 norske kvinners år i litteraturen?
Iallfall på biblioteket!

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Frank Michaelsen

En mandag i lunsjen spurte kollegaen min meg om hvorfor jeg bare leser norske bøker. Da fikk jeg mye å tenke på og spekulere over.

9788202512736Norsk er nært og nyttig
Jeg leser nemlig utelukkende nyere norsk skjønnlitteratur, bortsett fra på ferie, da hender det at jeg tillater meg noen unntak. Kollegaen min spurte om jeg kun leser norsk fordi jeg synes norske bøker er de beste, eller om det er fordi det er mest nyttig for meg å lese dem med tanke på jobben. Jeg leser norsk litteratur fordi jeg liker det, jeg er nok generelt av typen som trives best i min kulturelle komfortsone og da blir det gjerne slik at jeg velger bøker av yngre norske forfattere som jo gjerne har samme referanseramme som meg selv. Men aller mest leser jeg norske bøker fordi det er nyttig.

Og jeg trodde jeg hadde årsaken til at det er nyttig veldig klart for meg: Jeg leser norske bøker, gjerne av litt ukjente forfattere, fordi jeg jobber i et folkebibliotek og vi mottar bøker fra Kulturrådets innkjøpsordning som vi plikter å formidle. Norsk er et lite språkområde, og det er derfor viktig å ta ansvar for at denne litteraturen blir lest. Kollegaen min hadde imidlertid et annet syn på hvorfor det er nyttig å lese norske bøker.

Kollegaen min hadde imidlertid et annet syn på hvorfor det er nyttig å lese norske bøker.

Norsk er mest populært
Kollegaen min har bakgrunn fra studier i engelskspråklig litteratur og merka da hun begynte å jobbe i bibliotek at det jo nesten bare er norsk litteratur lånerne spør etter, altså leser hun norsk fordi lånerne leser norsk.

Og dette ser vi jo helt tydelig for eksempel her i lista over de ti mest reserverte titlene på Deichmanske bibliotek (per 28. november 2016):

1. Vigdis Hjorth. Arv og miljø
2. Karin Fossum. Hviskeren
3. Åsne Seierstad. To søstre
4. Nina Lykke. Nei og atter nei
5. Unni Lindell. Jeg vet hvor du bor
6. Anne B. Ragde. Alltid tilgivelse
7. Anne Holt. I støv og aske
8. Lars Kepler. Kaninjegeren
9. Marie Kondo. Magisk opprydding
10. Elena Ferrante. Historia om det tapte barnet

De sju første er altså skrevet av norske forfattere. Så hvis målet mitt er å fronte det ukjente, det lånerne ikke veit at de vil ha, ser det ut som om jeg bør endre strategi. Når jeg tenker meg om er jo inntrykket mitt dessuten at litteraturinteresserte stort sett har god oversikt over nyere norsk litteratur mye fordi avisene er flinke til å omtale denne.

Nå skal jeg imidlertid slutte å sette dette så voldsomt på spissen; selv om de sju første bøkene på lista er norske, har jeg ikke lest en eneste av dem. Disse er stort sett bestselgere, noe jeg leser svært lite av da de «går av seg selv», som vi kaller det, ergo blir lånt ut uavhengig av om biblioteket formidler dem eller ikke. Det fins mye norsk litteratur som går under radaren for den jevne låner. Men likevel: Mye tyder på at jeg bør lese mer oversatt litteratur for å kunne anbefale titler folk ikke har hørt om.

IMG_4499b

Monica Isakstuen fikk Brageprisen for romanen Vær snill med dyrene.

Kvinner er mest populære
Noe som er kanskje enda mer verdt å merke seg ved lista over de mest reserverte titlene, er at den består av noe sånt som 95 % kvinnelige forfattere (Lars Kepler som er på 8. plass er pseudonym for forfatterparet Alexander og Alexandra Ahndoril. Og så får vi for enkelhets skyld bare gå ut ifra at Elena Ferrante er kvinne). Som vi kan lese i SSBs Undersøkelse om bibliotekbruk 2015 er det kvinnene som låner flest bøker på biblioteket. Kanskje er det sånn at kvinner liker best å lese bøker skrevet av kvinner? Men i tillegg ser vi faktisk at både Bokhandlerprisen og Brageprisen (i kategorien skjønnlitteratur – for øvrig var det kun én mann blant prismottakerne i de andre kategoriene) i år gikk til kvinner. Og i Sverige gikk alle August-prisene til damer.

125 av forfatterne er menn, kun 72 av dem er kvinner.

Når kvinnene utmerker seg på denne måten, er det nærliggende å anta at de gir ut flere titler enn menn. Men ser vi på oversikten over påmeldte titler til Kulturrådets innkjøpsordning for norsk prosa for voksne, ser vi at 125 av forfatterne er menn, kun 72 av dem er kvinner. Morgenbladet for noen uker tilbake undersøker Eirin Andresen Betten det tilsvarende for sakprosa og ser at det blant de 61 bøkene som er kjøpt inn av Kulturrådet finnes 43 menn blant forfatterne. Redaktør for Gyldendal og leder for Bragerådet Kari Marstein uttaler seg her og sier blant annet at «[d]et ser ut til at det fremdeles er lettere for en mann å skulle skrive og utgi en bok og vente å få oppmerksomhet for den […]». Artikkelen ble skrevet i forbindelse med Åsne Seierstads Brage-nominasjon, og som vi nå vet var det hun som fikk prisen. Men det opplyses også om at det på 24 år kun er fire kvinner som har fått prisen i sakprosakategorien. Med andre ord: Kvinner har i år utgitt mindre enn menn, det de utgir har imidlertid oftere blitt prisbelønnet, med unntak av utgivelser innenfor sakprosa.

At det i 2016 er flest kvinnelige forfattere som får de gjeve prisene handler kanskje om sjanger. I Kulturrådets oversikt tilhører 25 av titlene fra mannlige forfattere krim- eller spenningssjangeren, mens blant titlene fra kvinner er kun fem krimtitler. Men videre ser vi at kvinnene faktisk utmerker seg også her! Alle de tre krimtitlene på lista over de mest reserverte titlene er skrevet av kvinner.

Kyrre Andreassen er en av forfatterne som kan få P2-lytternes romanpris.

Joda, menn er også populære
Er 2016 damenes år? Mye tyder på det. Det tenkte jeg iallfall fram til jeg så NRKs kortliste for P2-lytternes romanpris. Av de seks som i januar kan få prisen for årets beste roman er fire menn: Kyrre Andreassen, Dag Johan Haugerud, Gunstein Bakke og Tore Renberg. Og Bokhandlerforeningens salgsliste for skjønnlitteratur ser i uke 47 slik ut:

1. Herborg Kråkevik (Red.). Juleroser
2. Frode Øverli. Pondus: 15 tenner i en pose
3. Lars Kepler. Kaninjegeren
4. Jon Michelet. Brennende skip
5. Jørn Lier Horst. Når det mørkner
6. Vigdis Hjorth. Arv og miljø
7. Jojo Moyes. Paris for én
8. Edvard Hoem. Land ingen har sett
9. Jo Nesbø. Kan doktor Proktor redde jula?
10. Audrey Carlan. Calendargirl: Elsket

Her har vi altså 5,5 menn og 4,5 kvinner.

Lister og spekulasjoner og lunsjsamtaler er uansett moro. Vi skal iallfall følge med videre og se om vi i det minste har avdekka noen særtrekk ved biblioteklånerne! Og så får vi håpe at det snart blir like lett for kvinner å gi ut bøker.

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑