Blant vekster og tekster

Vi plasserer mennesket ukritisk i hovedrollen på planeten, mener illustratør og kunstner Sunniva Sunde Krogseth. I utstillingen Naturinstruksjoner vil hun få oss til å se menneskets forhold til naturen på en annen måte.

Tekst: Cathrine Strøm/Foto: Aleksander Johan Andreassen/Omslag: Flamme

Du har kalt utstillingen her på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka «Naturinstruksjoner» – kan du si litt om hva slags utstilling dette er, og hva publikum kan få se?

Dette er en utstilling av tekster som kretser rundt menneskers forhold til naturen. Utgangspunktet er egne erfaringer, tanker og møter, men det er ikke et selvbiografisk prosjekt, jeg ønsker å innby til refleksjon rundt vårt forhold til naturen. Utstillingen består av håndmalte poetiske tekster. Litt som en bok.

Du arbeider vanligvis med bilder og illustrasjon, men i denne utstillingen har du valgt å bruke bare tekst. Hvorfor det? 

Jeg er opptatt av at min rolle som illustratør ikke skal begrense meg. Jeg liker kjempegodt å jobbe med oppdrag, men jeg har også en personlig skapende agenda. Denne inkluderer blant annet skriving. Noen ting er lettere å si med ord. Spesielt føler jeg det i forhold til denne tematikken. Det handler om å formidle mer abstrakte følelser og observasjoner, bortenfor det jeg får til med bilder. Når det er sagt er ikke denne utstillingen ikke-visuell. Tekstene er håndskrevet med blekk og pensel. Jeg setter regler for meg selv når jeg tegner tekstene, jeg får ikke kladde, feil er lov. Det skjer mye med bokstavene og blekket som avhenger av min konsentrasjon, hånden, blekket, hvilken musikk jeg hører på når jeg maler og så videre. Det liker jeg, det subtile menneskelige i tekstene. At kroppen er med, naturen, kan man si. Det er gøy å stille ut tekster på denne måten på biblioteket.

Jeg har alltid vært opptatt av naturen, og kjent en stor kjærlighet og tilhørighet til den.

Du har arbeidet med denne tematikken siden du studerte – hva er det med vårt forhold til naturen som fascinerer deg?

Jeg har alltid vært opptatt av naturen, og kjent en stor kjærlighet og tilhørighet til den. Jeg har kjent på tilsvarende stort sinne og sorg over at natur, miljø og klima ødelegges som det gjør, at dyrearter forsvinner i et voldsomt tempo og at vi helt ukritisk plasserer mennesker i hovedrollen på planeten. Holdninger endres, men skjer det raskt nok? Kultur alene kan ikke redde verden, men jeg tror at kultur kan få oss til å reflektere over tingenes tilstand på en annen måte enn for eksempel nyheter, ved å snakke om ting på en annen måte, ha et annet blikk, en annen tone.

Jeg brukte min master i Storytelling ved Konstfack i Stockholm til å gå i dybden i mine egne negative følelser knyttet til naturproblemer og klimatrusselen, skyldfølelse, apati og angst. Jeg tror det er viktig å gå i dybden på hvordan vi forholder oss til naturen. Det er veldig mye viktig å kjempe for i denne verden, men uten naturen finnes ingenting, det fascinerer meg. Og skremmer meg.

Jobber du helst på papir eller digitalt? Kan du fortelle litt om teknikkene du bruker, og hva du liker best å jobbe med?

Jeg liker begge deler. Friheten i å bruke hendene, feilene som skjer, men også alle mulighetene som ligger i det digitale. En kombo er det beste jeg vet. Noen ganger utfordrer jeg meg selv til bare å gjøre en av delene, det kan også være veldig bra!

På hjemmesiden din skriver du at du liker «kaffe, sykling og øko-poesi», og da blir jeg nysgjerrig: Kan du anbefale noen gode diktbøker? Hva leser du nå?

Jeg ble nettopp ferdig med Fjällräven gul av Tiril Broch Aakre, den likte jeg veldig godt. Er generelt veldig fan av Flamme-utgivelser. Begynte i går på En kort historie om nesten alt av Bill Bryson (man må jo vite noe om planeten man bor på), og holder på med Mumin och tillvarons gåta av Jukka Laajarinne (Tove Jansson er en stor helt). Og Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert, den er veldig bra, og veldig trist/skremmende. På nattbordet ligger også Dyrenes frigjøring av Peter Singer. Det er veldig mye jeg vil lese. Gode diktbøker, sånn i farten: Skriv ferdig boka om livet ditt av Linda Klakken og Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Sollid Simonsen.

Hva (eller hvem?) inspirerer deg?

Ting jeg ser, hører og leser, folk rundt meg, P2, musikk, historier folk forteller, rare setninger, internett, tv-serier, skogen, Matisse, dyr. Inspirasjon finnes alle mulige steder. Nå har jeg nettopp tatt et bildebokkurs på kunsthøyskolen i Göteborg, det var skikkelig inspirerende.

Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?

Drikke kaffe, lese mail, legge en slags plan for dagen, hvor stressnivå avhenger om jeg jobber med oppdrag eller eget prosjekt, tegne/skrive/maile/tenke/lese/planlegge/jobbe med regnskap/søke om stipender/etc., kose med verdens søteste studiohund, Disco, og så prøve å gå hjem i anstendig tid.

Hva tenker du om å holde denne utstillingen på biblioteket på Grünerløkka?

Jeg syns det er veldig hyggelig å stille ut tekstene mine på biblioteket, hvor det attpåtil er så mange folk innom hver uke!

*

Utstillingen henger i Galleri VIS på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka fra 19. januar til 27. februar 2017.

Galleri VIS er et samarbeid mellom Grafill og Deichmanske bibliotek, Grünerløkka.

Les mer:

Sunniva Sunde Krogseths hjemmeside.