Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Artikkel blogg1

Published on februar 6th, 2017 | by Katrine Judit Urke

0

Så blekket spruter eller tastaturet ryker

Hvorfor tviholde på gamle og tungvinte skriveredskaper når vi har pc med stavekontroll? 

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto over: Frank Michaelsen

Boktrykkerkunsten ble utviklet allerede på 1400-tallet, og fra 1960-årene har de fleste forholdt seg til moderne metoder ved arbeid med lengre tekster. Men vi har selvfølgelig (og heldigvis!) noen særinger.

9788202286408

Lars Saabye Christensens «Beatles» ble skrevet for hånd.

Skrivemaskina

Mange er kjent med at Dag Solstad og Tomas Espedal fortsatt foretrekker å skrive på skrivemaskin. Solstad synes dog ikke dette er et interessant tema; han skriver jo bare på samme måte som folk stort sett gjorde hele 1900-tallet. Espedal oppdaga at han skriver dårligere på pc, Hotell Norge (1995), som han selv mener er den dårligste av bøkene hans, er den eneste forfatteren har skrevet på datamaskin. Espedal mener at pc-er gjør bøker tykkere og tynnere på samme tid, altså lengre, men med dårligere innhold. Også Gerd Brantenberg holder seg fortsatt til skrivemaskina, rett og slett fordi hun ikke er begeistra for teknologi.

Håndskriften

Agnes Ravatn har gjenoppdaga håndskriften som ypperlig metode for å unngå distraksjon og prokrastinering. Lars Saabye Christensen skreiv alle romanene sine fram til Bly (1990) for hånd, hvilket jo betyr at blant annet Beatles (1984) ble skrevet på gamlemåten. Saabye Christensen starter fortsatt alltid med blyant og papir, og alle diktene skriver han for hånd. Kjell Askildsen går så langt at han sier at «de er uheldige, de som skriver på maskin».

Kanskje variasjon er best?

Ole Robert Sunde skaffa seg derimot pc i 2004 etter at skrivemaskinen hans ble utslitt. Sunde mener datamaskinen er et like godt verktøy som skrivemaskinen. Også Jon Fosse har slutta å være skeptisk til datamaskiner og er sammen med Jan Kjærstad en Mac-entusiast.

Er bruken av håndskrift og skrivemaskin bare romantikk og bortkasta tid? Er slikt bare med på å bygge opp et noe pretensiøst image som enkelte, kanskje de mest berømte, forfatterne kan være opptatt av å ha? Eller er dette del av en mer generell nostalgiker- og hipsterkultur?

IMG_3937

Vidar Kvalshaug skal lede samtalen om skriveredskaper torsdag 9. februar kl. 19.00. Foto: Frank Michaelsen

Ved hjelp av tre ferskere forfattere har vi funnet ut at det faktisk er noe fornuft i å bruke gammeldagse verktøy, eller kanskje minst like mye å veksle mellom metodene. Jakob Arvola, Runar Mykletun og Frøydis Sollid Simonsen skal snakke mer om dette på Deichmanske bibliotek, Bøler filial torsdag 9. februar kl. 19.00. Samtaleleder Vidar Kvalshaug har antakelig også mange tanker om og erfaringer med temaet: Forfatteren skreiv sin forrige bok, novellesamlingen Alt på stell (2016), i all hovedsak med skrivemaskin på kaffefiltre. En smakebit av hvordan samtalen vil utarte seg kommer her på Litteraturbloggen på onsdag.

Arrangementet på Bøler filial er den første av tre samtaler i serien «Ctrl + P» som skal handle om litteraturen, språket og det digitale. Andre arrangement, om sosiale medier og litteratur, blir torsdag 2. mars. Tredje skal handle om blogging og bøker og blir arrangert torsdag 30. mars.

Alle samtalene skal foregå på Deichmanske bibliotek, Bøler og Oppsal filialer i Østensjø bydel i Oslo. Ikke så kjent på disse trakter? Ta den flotte Østensjø-banen (linje 3) ut i drabantbyene, bibliotekene ligger rett i nærheten av sine respektive T-banestasjoner.

_________

Kilder/referanser til forfatternes meninger

Dagens næringsliv 24. mars 2012: «Forfattere sverger til skrivemaskin, kulepenn og ark – fordi det gjør litteraturen bedre» av Alf Marius Opsahl

Stavanger Aftenblad 6. juni 2015: «Håndskrift» av Tone R. Skaranger

Aftenposten 15. juli 2007: «Jeg var så skeptisk til datamaskiner at jeg etterpå skrev hele romanen om igjen på skrivemaskin» av Thorleif Andreassen

(Alle avisartiklene kan leses på Atekst på alle Deichmanske biblioteks avdelinger.)

 

Anbefalt lesning

Bok: Litteratur i en digital tid (2016) av Øyvind Prytz

Fra Litteraturbloggen:

Anmeldelse av Runar Mykletuns Repetisjonsøvelse

Intervju med Frøydis Sollid Simonsen

 

 

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑