Lyrikk med likes

 Når lyrikk på sosiale medier flere lesere? Vi har snakket med Hedda Lilleng som skriver dikt på Instagram.

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Skjermdumper og Hedda Lilleng

Hedda Lilleng trives med å bruke Instagram som publiseringsplattform for poesien hun skriver. Lilleng la ut sitt første dikt på Instagram-kontoen @heddalilleng i november 2014. To år og 2400 følgere seinere har vi tatt en prat med poeten for å finne ut hva som er greia med å publisere tekster på et bildeverktøy.

– Du skreiv sikkert før du fant Instagram som plattform – hva var planen med diktene dine da? Viste du fram diktene dine tidligere også, eller la du dem i skrivebordsskuffen?

– Jeg har skrevet siden tenårene. En stund var jeg innom Dagbladets Diktkammer, men prioriterte ikke nok tid og energi til å få utbytte av det. En jul trykket jeg en bok i et (veldig) lite opplag, som jeg ga til venner og familie. Så ja, jeg delte litt, men ikke med noen tydelig plan.

– For meg har det å dele dikt på Instagram handlet om å finne en stemme, et språk. Det jeg legger ut er ikke ferdig. Instagram (og Facebook) er et sted jeg øver. Det er en positiv utfordring, og skjerpende for skrivinga.

Hedda Lilleng er også aktuell som redaktør for antologien Ren sommer (planlagt utgitt i mai). Boka blir i samme serie som Ren poesi (redaktør Ellen B. Wisløff) og Ren snø (redaktør Vidar Kvalshaug) som også er diktantologier med bidrag fra både bøker og Instagram-kontoer. Disse bøkene har fått mye oppmerksomhet, noe som trolig skyldes den populære (68 000 følgere) Instagram-kontoen @renpoesi, der Ellen B. Wisløff legger ut norske dikt hun liker.

– Tror du Instagram-kontoer som din egen og @renpoesi kan ha fått flere til å bli interesserte i korte litterære tekster?

– Jeg tror @renpoesi har hatt en viktig rolle i å reaktualisere poesi generelt. Og så håper jeg at Insta (og andre SoMe-plattformer) kan bidra til at flere blir interessert i å lese poesi. Kanskje kan det avmystifisere sjangeren litt, og rekruttere til bøkene?

– Hvorfor tror du korte uavhengige tekster slår så godt an – har vi fått for dårlig tid til å lese lengre tekster?

– For å fungere på Insta har jeg erfart at tekstene må være meningstette, og ha en viss umiddelbarhet over seg. Men det kan man jo også oppnå med et godt valgt utdrag, som har mening isolert, men egentlig inngår i en lengre tekst. (Slik jeg synes enkeltdikt også får mer mening hvis jeg kjenner forfatteren, boken og konteksten).

– tl;dr (internettslang for «too long; didn’t read», red.anm.) påvirker kanskje evnen (eller lysten og interessen) til å lese lengre poesi, på samme måte som det gjør i mediene. Men så er det jo noe ved papirboka da, som kanskje nettopp er det vi trenger. Det å gå inn i et univers uten forstyrrelser, hvor man ikke kan hoppe av teksten, Google et ord, rote seg bort i Facebook og miste tiden, før man kommer på igjen hva man egentlig holdt på med … Der tror jeg de lange diktene kan leve fortsatt.

– Hvem er leserne dine? Har du inntrykk av at leserne dine er de samme som leser poesi i bokform, eller skiller de seg fra hverandre?

– Det er både òg. Noen er hovedsakelig Instapoesi-lesere, mens andre har både dypt og bredt referansegrunnlag. Og, har jeg erfart – en lesers alder er ikke nødvendigvis proporsjonalt med hvor belest hun er.

– Hvem er din favorittpoet?

– Jeg har mange og veldig ulike favoritter, klarer ikke å plukke ut én. Det blir som å skulle si hvilket familiemedlem jeg elsker høyest. Noen har jeg hatt et nært forhold til siden jeg var tenåring, andre er debutanter fra siste året. Flere av dem har takket ja til å være med i Ren sommer-boka som kommer til våren!

Jeg har mange og veldig ulike favoritter, klarer ikke å plukke ut én. Det blir som å skulle si hvilket familiemedlem jeg elsker høyest.

– Hvilke Instagram-kontoer ønsker du å anbefale Litteraturbloggens lesere?

– Jeg er veldig glad i @horvli og @cecilieblanca, som begge har holdt på med poesi lenge. Svenske @bokpoesi sitt prosjekt er fascinerende. @vildevalerie (publiserer på engelsk) er samtidig både sart og brutalt naken. @digresjoner kombinerer bilde og tekst på en fin måte.

– Og: @PoesiRingen (med Arild Vedvik som redaktør) er verd å følge på Facebook! I tillegg til Øyvind Rangøy og Jan I. Sørensen, og selvsagt Helge Torvund.

Torsdag 2. mars kl. 19.00 møter du Hedda Lilleng i samtale med poet Ingvild Lothe og forsker Øyvind Prytz på Oppsal filial. Stikkord for samtalen er: Hva skiller Twitter-, Facebook-, Jodel- og Instagram-oppdateringer fra andre korte lyrikk-, prosa- og essaylignende sjangre? Sosiale medier påvirker ofte tematikk og handling, men på hvilke måter påvirkes språket?

Foto: Privat, Stephen Butkus, Privat

Arrangementet er nummer to av tre samtaler i serien «Ctrl + P» om litteraturen, språket og det digitale. Siste arrangement blir torsdag 30. mars på Bøler filial, da skal det handle om blogging og bøker. Vidar Kvalshaug leder alle samtalene.

Ikke så kjent på disse trakter? Ta den flotte Østensjø-banen (linje 3 mot Mortensrud) ut i drabantbyene. Bøler og Oppsal filialer ligger rett i nærheten av sine respektive T-banestasjoner.