Fra side til scene

Hver teatersesong er full av romaner, noveller og barnebøker som dramatiseres, og denne våren er intet unntak. I dag er det verdens teaterdag, og vi har vi laget en oversikt over litteratur du kan se på scenen denne teatervåren.

Tekst: Siri Johnsrød Traneid
Foto: Oslo Nye Teater, Fredrikhalds Teater, Nationaltheatret

Mange norske teaterforestillinger er adapsjoner av bøker, og en vesentlig andel er basert på bøker skrevet av norske forfattere. Vi på bibliotekene merker økt interesse for bøker som settes opp som teater, og snakker med lånere som forbereder seg til forestillingen ved å lese boken. «Romanteateret» skal være for alle – uansett om du som publikum har lest boken eller ikke. Kanskje kan de to ulike formene, bok og teater, likevel berike din opplevelse av fortellingene?

Når romaner dramatiseres, tar våre favorittkarakterer steget fra fantasien over til scenen.

Når bøker blir til teater

Når romaner dramatiseres, tar våre favorittkarakterer steget fra fantasien over til scenen. Flere romaner har detaljerte beskrivelser av steder, stemninger, tanker og minner, og når en hel roman skal overføres til scenen er det ikke tid, plass eller mulighet til å ta med alt dette. Når man leser, lager man et indre bilde av handlingen som foregår, og en teateroppsetning kan ødelegge det mentale bildet man allerede sitter med i hodet. Man kan rett og slett ende opp med å bli skuffet over resultatet. Da kan det være lurt å tenke på at en teaterforestilling er et alternativ til en leseopplevelse. Andre ganger kan man bli overrasket over hvordan ting har blitt løst på scenen, og oppleve at øynene åpnes for andre måter å forestille seg handlingen på.

 

Barnebøker til scenen

Riksteatret, bedre kjent som hele landets teater, reiser rundt med forestillingene sine for å nå ut til flest mulig nordmenn. De samarbeider med forskjellige norske teatre, og sender populære forestillinger ut på turné. Riksteateret er for tiden på turné med blant annet Bukkene Bruse på Badeland. Forestillingen er basert på en barnebok av Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursund som handler om de tre bukkene Bruse som er på vei til seters for å gjøre seg fete. Men på veien dit blir de oppmerksomme på et nytt skilt hvor det står «Badeland – 200 meter,» og de tre brødrene bestemmer seg for å dra på badeland istedenfor å dra til seters. Boken er veldig populær blant våre unge lånere, og det samme gjelder for oppfølgeren Bukkene Bruse vender tilbake. Forestillingen ble opprinnelig satt opp på Oslo Nye Teater.

Riksteatret skal også ut på tur med forestillingen Pulverheksa og vennene hennes. De populære bøkene om Pulverheksa av Ingunn Aamodt har inspirert teaterforestillingen hvor Maj Britt Andersen har rollen som Pulverheksa. Forestillingen tar oss med inn i Pulverskogen, og flere av de kjente skikkelsene fra bøkene finner veien opp på scenen.

På Oslo Nye Teater vises Thorbjørn Egners klassiker Karius og Baktus. I forestillingen kjemper de to rampete tanntrollene mot tannlegen, og du vil få høre dem rope sitt kjenningssitat «Ikke gjør som mora di sier, Jens.» 

Den populære barneboken Den Lille Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans dukker også opp på Oslo Nye Teater i løpet av våren. Forestillingen handler om akkurat det som er tittelen på barneboken og er basert på en billedbok av tyske Werner Holzwarth. 

På det Norske Teatret finner dessuten Jakob og Neikob veien opp på scenen. De populære barnebøkene av Kari Stai handler om positive Jakob som alltid sier JA og negative Neikob som alltid sier NEI. Jakob og Neikob har naturlig nok ofte problemer med å komme til enighet, og bokserien om dem er populær blant våre yngre lesere.

 

Norske romaner til scenen

Det Norske Teatret setter opp stykker på nynorsk og norske dialekter. Teateret vil fremme ulikhetene i det norske språket, og transformerer hver sesong flere romaner, dikt og verker fra tekst til scene. Denne våren vises for eksempel Jon Fosses Ales. Historien skildrer flere generasjoner i en slekt som bor ved fjorden. Her møter vi blant annet Signe, som har mistet mannen sin på fjorden for 23 år siden. Både boken og forestillingen viser hvordan mennesker bearbeider traumer forskjellig og uavhengig av tid og hverandre.

Dette temaet tas også opp i forestillingen Sju dagar i august, som er basert på romanen med samme navn av Brit Bildøen. Her møter vi et ektepar som prøver å leve videre etter å ha mistet en datter under 22. juli-terroren. Bildøen fikk P2s romanpris for boken, og det er store forventninger knyttet opp mot forestillingen som har premiere i april.

Songfuglen av Jan Roar Leikvoll dukker også opp på Det Norske Teatret i løpet av våren. Forestillingen handler om Jakoba som snart er tenåring. Han bor i et samfunn hvor det bare er kvinner, og lever i skjul med hemmeligheten om at han er født som gutt. Da han forelsker seg i en av jentene i byen begynner forviklingene.

 

Utenlandske romaner på den norske scenen

Det Norske Teatret setter også opp Mark Haddons Den merkelege hendelsen med hunden den natta. Denne populære roman har nådd et stort publikum blant både voksne og ungdom.

Det er ikke bare norske romaner som med suksess har blitt dramatisert og vist fram på scenen. Fra vårt naboland Sverige kom i høst forestillingen En mann ved navn Ove, som er basert på boken med samme navn. Fredrik Backmans suksessroman om grinebiteren Ove som styrer borettslaget med jernhånd har tidligere blitt filmatisert, og  ble satt opp på Oslo Nye Teater med Sven Nordin i hovedrollen. Senere denne våren skal forestillingen ut på turné med Riksteateret.

Den franske selvbiografiske debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule av Édouard Louis er akkurat ferdigspilt på Det Norske Teatret – men må allikevel nevnes i denne artikkelen. Den korte romanen fikk strålende kritikk da den ble utgitt i 2014, og er en oppvekstskildring av en gutt fra underklassen i Frankrike. Forestillingen har gått for fulle hus, og som tilskuer, eller leser, får man være vitne til at den unge Eddy er villig til å forandre sin kropp, identitet og væremåte for å bli en del av fellesskapet.

Det Norske Teatret setter også opp Mark Haddons Den merkelege hendelsen med hunden den natta. Denne populære roman har nådd et stort publikum blant både voksne og ungdom og handler om Christopher som er en litt annerledes gutt. Da han en natt finner nabohunden Wellington som han er veldig glad i brutalt myrdet med et hageredskap, bestemmer han seg for å ta saken i egne hender og finne ut av hvem som har drept ham. Boken har blitt dramatisert i Storbritannia, og går fremdeles for fulle hus der.

Hvert år finner også flere klassikere veien til scenen. Disse verkene har påvirket samfunnet og den litterære verden, og er fremdeles aktuelle for å forstå hvordan verden har vært eller er.

 

Klassikere

Hvert år finner også flere klassikere veien til scenen. Disse verkene har påvirket samfunnet og den litterære verden, og er fremdeles aktuelle for å forstå hvordan verden har vært eller er. De fleste klassiske romanene settes opp på Nationaltheatret, men noen også på Det Norske Teatret. Nationaltheatret setter opp den moderne klassikeren 1984 av George Orwell. Dystopien regnes som en av de største science fiction-klassikerne, og handler om overvåkning og manipulasjon. Historien fokuserer på Winston Smith som gjennom jobben i Sannhetsministeriet reviderer historien etter gjeldende retningslinjer. I Orwells samfunn har myndighetene som mål å kontrollere alle innbyggerne inkludert deres følelser og tanker. Alle er til enhver tid overvåket. Hovedpersonen Smith har imidlertid en hukommelse som fremdeles fungerer, og utgjør derfor en trussel mot styringsmaktene.

 

 

 

Giovanni Boccaccios Dekameronen er snart ferdigspilt på Nationaltheatret. Verket er en novellesamling med hundre historier fra 1300-tallet. Det har samme oppbygging som Tusen og en natt: en rammehistorie som inneholder flere korte historier. Flere av historiene som blir fortalt er svært erotiske, og man kan se på verket som en slags middelalderens Fifty Shades of Gray. Dekameronen handler om ti mennesker som flykter ut av byen når pesten når Firenze. De bosetter seg i et slott i ti dager, og får tiden til å gå ved å fortelle hverandre historier. Hver dag forteller de én historie hver.

Jean Baptiste Molières Don Juan blir også å se på scenen denne våren. I forestillingen spiller Anders Baasmo Christiansen legenden og forføreren Don Juan. Det finnes flere bøker om legenden, og Don Juans historie har blitt fortalt av mange forskjellige forfattere. Noen fremstiller ham som en skjørtejeger som bare var ute etter én ting (derav synonymet Don Juan for en forfører), mens andre fremstiller ham som en mann som så skjønnheten i enhver kvinne han forførte.

Fyrsten av Machiavelli blir dramatisert og satt opp på Nationaltheatret i april og mai. Forestillingen, som allerede er utsolgt, vil handle om hvordan man får, beholder og utøver makt. Det blir spennende å se hvordan denne fagboken vil bli presentert som et teaterstykke, og hvordan publikum vil ta imot den.

På Det Norske Teatret settes det opp en versjon av Edda. Edda er en del av vår norske kulturarv, og ble skrevet ned på Island på 1200-tallet. Denne forestillingen er basert på utdrag fra Jon Fosses gjendiktning av Den eldre Edda, og tar for seg norrøn mytologi. I dette stykket er det den berømte dramatikeren Robert Wilson som har regien for forestillingen, og indie-bandet CocoRosie har komponert musikk til forestillingen.

Haugtussa, med Ane Dahl Torp i spissen, skulle egentlig bare bli vist et par ganger på Det Norske Teatret. Forestillingen, som er basert på en diktsamling av den norske forfatteren Arne Garborg, tok det norske publikum med storm, og forestillingen har nå blitt spilt i en periode på over tre år. Stykket blir beskrevet som «eventyr for voksne.»

At sider i en kjent bok transformeres til replikker og bevegelser på en scene holder liv i bøkene og historiene de rommer.

 

Fra side til scene

At sider i en kjent bok transformeres til replikker og bevegelser på en scene holder liv i bøkene og historiene de rommer. Teateradapsjoner levendegjør litteraturen, når et bredere publikum og gjenopptar tematikk og problemstillinger fra kjente og ukjente bøker. Ved å gi de litterære skikkelsene liv på scenen, appellerer forestillingene til bokormer og lesehester, og en del av teaterpublikummet vil bli introdusert til figurer de allerede kjenner fra før. Når en bok transformeres fra en side til scene kan det hende at historien treffer publikummet så hardt at de bestemmer seg for å oppsøke boken og lese historien i forfatterens egne ord. Det er her biblioteket kommer inn.

Vi har bøkene som teateret adapterer til scenen. Søk dem opp her!

For mer informasjon om forestillingene se:
Det Norske Teatret
Nationaltheatret
Oslo Nye Teater
Riksteatret