Litteratur når livet er kjipt

Oda Rygh er ekspert på å takle kriser og har skrevet Når livet er kjipt – en håndbok for unge folk. Da Litteraturbloggen stilte henne noen spørsmål om psykiske lidelser og litteratur, lanserte hun et helt nytt litterært begrep: kompetanseporno!

Tekst: Goro Aarseth/Foto: Arnfinn Pettersen

Hva fikk deg til å skrive en håndbok for unge folk om hva man bør gjøre når livet er kjipt?
Boka ble til etter at et blogginnlegg om livsmestring gikk viralt, som det så fint heter. Humanist forlag og jeg ble satt i kontakt med hverandre og vi jobbet med boka i halvannet til to år. Jeg er ikke noen selvhjelpsguru som satte meg ned for å skrive; jeg har både en relevant fagbakgrunn, mye erfaringskompetanse og sånn, men jeg kommer ikke med noe særlig grensesprengende i boka fra et faglig ståsted. Det jeg er, er en formidler og skribent.

Hva synes du selv er det beste rådet i boka di?
Det er vel en slags overordnet tematikk om at det er helt greit å drive med hverdag. At hverdag er noe du skal være glad for at du har, at hverdag er noe du kan måtte jobbe med å få til innimellom, at det rett og slett er litt greit med det trivielle og gjennomsnittlige.

Illustrasjon av karakteren Tiffany Acher (tegnet av Paul Kidby)

Hva er dine topp tre tips til en som vil hjelpe noen som har det kjipt?
1. Ikke la være å ta kontakt. Det er bedre å si «jeg vet ikke helt hva jeg kan si, er det noe jeg kan gjøre?» enn å unngå vennen din som har mistet foreldrene/blitt syke etc. Mange opplever at venner trekker seg tilbake.
2. Blomster er skikkelig bra det, altså, men noen ganger kan helt konkrete praktiske ting utgjøre noe stort. Tilby å ta notater for medstudenten din som ikke kan møte opp på forelesning. Si til kompisen at han kan sove på en madrass hos deg til det blir litt roligere hjemme.
3. Og helt materialistisk og sentralt i livet: Det er utrolig hvor mye lettere det er å stå imot livets store og små utfordringer, om kompisene/familien/kolleger har drevet kronerulling, så du har råd til de ekstra bussturene til en syk kjæreste eller slektning, eller kan klare deg  litt selv om du har mistet alt du eier i et innbrudd.

Det er en slags metasjanger jeg søker til nærmest automatisk forresten, jeg kaller den kompetanseporno: Meget kompetente folk løser komplekse problemer ved at de er kompetente.

Har du noen skjønnlitterære litteraturtips som kan snu kjipt til bedre, eller som du vil anbefale av andre grunner?
Kjipe perioder er i alle fall ikke et sted for sjangersnobberi! Jeg liker å gå litt i barndommen og leser gammel sci-fi og fantasy, bøker jeg assosierer med å ligge i en sofa som barn. Det er en slags metasjanger jeg søker til nærmest automatisk forresten, jeg kaller den kompetanseporno: Meget kompetente folk løser komplekse problemer ved at de er kompetente. Jules Verne er vel en av de første større av disse forfatterne. Den hemmelighetsfulle øya gjør at man drømmer seg bort til en verden der problemer løses ved menneskelig innsats og kunnskap. Her er ting kanskje kompliserte (Hvordan driver man jakt uten våpen? Hva er en dugong?), men ingenting er menneskelig eller mellommenneskelig uløselig komplisert. Ingen problemer har bare vonde utfall.

Dessuten burde alle lese Tiffany Aching-serien til Terry Pratchett. Oppvekstromaner om å ta ansvar og ta seg sammen, selv om man er heks, og kanskje spesielt da.

PsyktBRA! i litteraturen

Hovedbiblioteket arrangerer denne våren samtalerekken PsyktBRA! om psykisk helse i kunsten for og med unge folk.

Oda Rygh kommer til hovedbiblioteket fredag 28. april for å snakke om psykiske lidelser og litteratur sammen med Helga Flatland og Kjersti Skomsvold.

Mer info her:

https://www.deichman.no/arrangement/psyktbra-i-litteraturen

Facebook-event her:

https://www.facebook.com/events/1783773548618421/