Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Kommentar Yrsa Sigurðardóttir

Published on juni 1st, 2017 | by Astrid Werner

0

Den rare maten og havet

Om islandsk kriminallitteratur

Tekst: Astrid Werner/ Bilde: Kagge forlag/ Omslag: Kagge forlag og Cappelen Damm

«Hei kjære skribenter! Har noen av dere lest islandsk litteratur?»

Dette spørsmålet deiset inn tidlig en fredags morgen. Responsen var ikke overveldende for å si det forsiktig.

Hva kan det skyldes at vi i Norge er så dårlig på å lese forfattere fra Island?

Hva kan det skyldes at vi i Norge er så dårlig på å lese forfattere fra Island? Lite oversatt? Nja, de fleste store navn finnes på norsk, så det virker som en lite sannsynlig forklaring. Virker Island fjernt? Eksotisk? Forbundet med gamle sagaer og lite annet? Uansett hvor forklaringen ligger, er det en gyllen anledning til å se på litteraturen fra sagaøya i vest.

Selv har jeg da lest noe, fant jeg ut, når jeg fikk tenkt meg om og spørsmålet var stilt. Men, hva har jeg egentlig lest? Jo, krimlitteratur selvsagt.

Islandske alibier

Arnaldur Indriðason og Yrsa Sigurðardóttir er mine «alibier» for å ha lest noe fra Island, sammen med romanen Salka Valka av nobelprisvinneren Halldór Kiljan Laxness; det siste som en del av pensum på Bibliotekhøgskolen i en fjern fortid.

Både Arnaldur og Yrsa skriver godt og har spennende krimhistorier å by på. Det at handlingen er lagt til Island gir ekstra farge til fortellingene og betegnelsen eksotisk er egentlig ganske dekkende, selv om det ofte forbindes med enda fjernere land og steder.

Coverbilde til kriminalromanen "Løgnen"

Når jeg tenker på Island tenker jeg ofte på hav.

Havet

Når jeg tenker på Island tenker jeg ofte på hav, og innbilte meg at det var sentralt med hav i disse historiene, men oppdager når jeg starter  på nytt med noen av bøkene, at dette bare er delvis sant. I boka Løgnen av Yrsa Sigurðardóttir er havet svært tilstedeværende til tider. Historien starter ute på et fyr, der flere mennesker er bragt sammen og sakte men sikkert skjønner vi at det finnes en sammenheng mellom dem. I andre bøker, kan havet være nesten fraværende. Grepet med å trekke tråder tilbake til fortiden derimot, er velkjent, og mye brukt i kriminallitteraturen og forfatteren bruker det med stort hell i fortellingen Løgnen.

Når jeg snakker med andre som også har lest krimlitteratur fra Island, er ting som «den rare maten» og «den amerikanske marinebasen»  ting som blir trukket fram, og som stikker seg ut, i disse fortellingene. Selv har jeg hatt en naiv (antar jeg) forestilling om at på Island kjenner alle alle. Dette har jeg tenkt preger fortellingene derfra og gjør at forbrytelser og hemmeligheter ville være nærmest umulige å holde skjult. Det er nok ikke sånn virkeligheten er, hverken på Island eller andre steder.

Bokomslag til kriminalromanen "Myren"

Det er noe med både stemningen og det islandske landskapet.

Sympatiske antihelter

Bøkene til Arnaldur Indriðason er de jeg har hatt lengst bekjentskap med. De føyer seg inn i tradisjonen med mer eller mindre sympatiske antihelter, med dysfunksjonelle familier og samlivsbrudd. Likevel er det noe med både stemningen og det islandske landskapet som skaper en annen ramme rundt fortellingene og gjør dem annerledes. Den første boka til forfatteren jeg leste var Myren; som var den første som ble utgitt på norsk (2004). Politietterforskeren Erlendur Sveinsson er av den typen som ikke gir seg og fortsetter der kollegene legger sakene tilside. Her har han en god åndsfrende i den danske Jussi Adler-Olsens «Carl Mørk» og resultatene uteblir selvsagt ikke. Myren var en bok som fanget meg inn, raskt og effektivt. I ettertid har jeg tenkt at det nok både var det eksotiske ved å lese noe fra Island, men også evnen til å bruke temaer som genforskning og arvelige sykdommer som ingredienser i et kriminalmysterium, blant annet.

Future Library

Av Halldór Kiljan Laxness er  det dessverre ikke så mye jeg husker. Fra Salka Valka sitter jeg igjen med et bilde av uendeligheter med måltider med torsk, hav og hardt arbeid og en tøff tilværelse. For øvrig finnes det flust med gode, islandske samtidsforfattere, som forfatteren Sjón; som har blitt valgt ut til årets forfatter i prosjektet Future Library/Framtidsbiblioteket. Det er bare å finne en god lese-stilling.

Interessert i islandsk litteratur? Bli med ut i nordmarka 2. juni for å overvære overrekkelsen av Sjóns hemmelige manuskript til framtidsbiblioteket og opplev deretter den islandske forfatteren på Deichmanske hovedbibliotek i samtale med Rob Young. Les også vårt intervju med Sjón.

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑