Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Intervju Andreas Breivik2

Published on juni 29th, 2017 | by Wera Birgitte Holst

0

Kruttsterk queerkultur

Det handler om alt fra dama som skjøt Andy Warhol til transer og intens homokjærlighet. Den skeive queerkulturen er full av krutt. Men hva betyr nå egentlig «queer» igjen?

Tekst: Wera Birgitte Holst/ Foto: Andreas Breivik / Omslag: Vintage Books, Aschehoug

Vi har fått Andreas Breivik til å fortelle litt om nettopp det. Han har arrangert queer-lesesirkel på biblioteket, og tipser gjerne om skeive bøker og filmer. Alt i anledning Pride-festivalen.

Vi ville lage noe her og nå, ikke om ti år.

Startet opp kampanje

-Det hele startet med at jeg savnet å lese og diskutere skeive bøker, forteller litteraturviteren Andreas Breivik.
-Samtidig gikk det en kampanje på internett som ble kalt «It gets better» hvor forskjellige folk fortalte homofile tenåringer at de bare måtte vente litt – «om ti år blir det bedre». Vi mente at vi ikke skal behøve å vente for at det skal bli bedre for homofile tenåringer. Derfor fant jeg og kameraten min, Bjørnar Pedersen, på navnet «It is better». Vi ville lage noe her og nå, ikke om ti år. Så begynte vi å arrangere lesegruppe, filmvisninger, verksted og diskusjoner.

Queer-lesesirkel

Med støtte fra Fritt Ord satte han i gang en lesesirkel for unge, i samarbeid med Deichmans ansatte Kari Folvik og Marte Storbråten Ytterbøe. Temaet var queer i litteratur, film og andre kulturuttrykk.
-Det var litt vanskelig å få folk til å komme flere ganger, innrømmer Andreas.
Men lesesirkelen møttes én gang i måneden, og ble en gjeng på 12 på det meste.

Teorien handler om at kjønnsidentitet er flytende og kan forandres. Om at seksualitet ikke nødvendigvis gjenspeiles i kroppen.

Skjellsord

Queerteori, også kalt skeiv teori, oppsto på begynnelsen av 90-tallet.
-«Queer» var opprinnelig et skjellsord mot folk som skilte seg ut – men man klarte å ta ordet tilbake til noe positivt. Teorien handler om at kjønnsidentitet er flytende og kan forandres. Om at seksualitet ikke nødvendigvis gjenspeiles i kroppen, forklarer Andreas, som selv røper at han er litt lei av queer-ordet:
-Queerteorien føres delvis i et abstrakt språk, og var kanskje litt mer pop for noen år siden enn nå, medgir han.

Drømmefakultetet av Sara Stridsberg

Skjøt Andy Warhol

En av bøkene de tok for seg i queer-lesegruppa var Drømmefakultetet av Sara Stridsberg. Den er basert på livet til forfatteren av SCUM Manifesto: den radikale feministen Valerie Solanas.
-Solanas var prostituert og egentlig veldig smart. Samtidig var hun «helt ute». SCUM – som manifestet hennes heter – står for «Society for cutting up men». Solanas skjøt faktisk Andy Warhol!  Så hadde hun også en vanskelig barndom med en alkoholisert mor. Hun var en karakter helt på utsiden av samfunnet, sier Andreas Breivik.
-Solanas reiser spørsmålet: «Hvordan kan en se for seg at ting kan være annerledes?» For henne var det et frigjøringsprosjekt, men det koster henne samtidig veldig mye, påpeker Andreas Breivik.

Favoritt

Foruten Drømmefakultetet er Giovannis rom av James Baldwin en annen av Andreas’ favorittbøker. Den handler om et homofilt, umulig forhold for 60 år siden: David skal gifte seg med en kvinne. Så treffer han Giovanni, og det oppstår intens kjærlighet. Men David fornekter kjærligheten. Han tør ikke å innrømme at han er homo, men lager isteden problemer.
-Den er trist og veldig vakkert fortalt, oppsummerer Andreas, som skulle ønske flere queer-bøker var pensum på litteraturvitenskap.

Giovanni's Room av James Baldwin

Bevegelsen i dag

Siden Solanas’ radikale manifest har mye endret seg i den homofile bevegelsen.
-Bevegelsene var mer intense den gangen. Sånt går i bølger. Det var en frisk tid med Solanas – med utrolig mye energi, synes Andreas.
Han slår fast at miljøet var mer radikalt før:
-Noen av parolene i homomiljøet var mer radikale før AIDS-krisa på 80-tallet. Den gangen dreide det seg mer om å se for seg helt andre mulige måter å leve sammen på. Nå handler det mer om politiske rettigheter, å få del i ekteskapsinngåelse for eksempel.
Andreas retter også et lite spark til Pride-paraden:
-Jeg synes Pride-paraden er en litt kommersialisert affære. Hvis alle er enige, forsvinner det politiske prosjektet, minner han om.

Alle skal med

Andreas er glad for alt homobevegelsen har oppnådd:
-Det er sikkert mye lettere å være homo nå enn for ti år siden, sier han.
I queerteoriens ånd er han imidlertid opptatt av å ivareta flere grupper:
-Queerteori handler ikke bare om homofile, men om mennesker. Identitetspolitikk er fortsatt relevant. Fortsatt er det grupper som står utenfor. Det er enkelt å sette ulike minoriteter opp mot hverandre, for eksempel homofile mot muslimer. Vi må ikke «vaske vekk» alt som ikke er normalt, det kan gå på bekostning av minoritetene, avslutter Andreas engasjert.

Andreas’ skeive favoritter:

En smakebit fra lesesirkelens repertoar:

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑