Skeiv ungdomslitteratur

Hvordan står det til med den skeive ungdomslitteraturen?

Tekst: Siri Johnsrød Traneid/Foto: Shutterstock/Omslag: Usborne Publishing Ltd, Gyldendal Norsk Forlag, Cappelen Damm

Det har blitt mer og mer vanlig med karakterer knyttet til LGBTQ-miljøet i ungdomsbøker, og det har blitt mer akseptert å være homofil eller lesbisk i samfunnet enn tidligere. I den siste tiden ser vi at det har skjedd endringer i hva forfatterne fokuserer på når de skriver bøker om skeive unge voksne. Tidligere har romaner om skeive ofte fokusert på en komplisert «komme ut av skapet»-prosess. Trenden er nå at ungdomsbokforfatterne prøver å bryte med denne type fortellinger, og heller konsentrere seg om selve kjærlighetshistorien.

Pride

Juni forbindes ofte med starten på sommerferien, is i stekende sol og skolefri. Juni er også måneden mange forbinder med den årlige feiringen av LGBTQ-samfunnet, bedre kjent som Pride. Flere parader, festivaler og feiringer av lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og tvekjønnede blir organisert mange steder i verden, inkludert Norge. Oslo Pride begynner den 23. juni, og er en ti-dagers festival som feirer skeiv kjærlighet, mangfold og hvor alle blir oppfordret til å være akkurat den man er. Den samme oppfordringen er også synlig i ungdomsbøkene, og spesielt i fortellinger der hovedpersonen er litt annerledes enn den heteroseksuelle normen.

Mer enn sin seksuelle legning

I litteraturens verden kan vi altså se at det har skjedd en vridning i innholdet i LGBTQ-ungdomsbøker de siste årene. Det er et tydelig skifte bort fra bøker som kun handler om seksuell identitet, det å komme ut av skapet og være den man er. Flere av årets skeive ungdomsbøker viser at man kan være noe mer enn sin seksuelle legning, og beskriver hvordan legningen bare er en del av helheten, og ikke hele ens identitet. Disse bøkene hjelper til med å motarbeide stereotyper, og danner litterære forbilder for unge lesere.

Anna Ahlunds Bare du er et eksempel på dette. Ahlunds bok handler om kjærligheten mellom to gutter, men forfatteren har bevisst unngått å ta med problematikken om hva venner, familie og samfunnet rundt mener om den seksuelle legningen til de to guttene. Heteronormen har blitt visket ut, og ingen kommenterer de to unge guttenes følelser for hverandre. De får rett og slett bare være forelsket. Det samme gjelder for karakterene Anna og Lollo i Sara Lövestams bok Som ild. Boken beskriver forelskelsen jentene i mellom og hvordan de, til tross for ulikheter, tilbringer en sommer i hverandres selskap. I likhet med Ahlund velger Lövestam å fokusere på kjærligheten mellom de to jentene som personer framfor å fokusere på at de liker en person av samme kjønn. Her er utfordringene heller knyttet til klasse enn det at jentene har følelser for hverandre.

Å komme ut

Fremdeles blir det gitt ut bøker om den vanskelige «komme ut»-opplevelsen, og eksempler på nyere bøker med denne type handling er Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli,  Leons hemmelighet av Tor Fretheim og Kunsten å være normal av Lisa Williamson. TV-programmer om å komme ut er også fremdeles aktuelt, nå sist sett i dokumentarserien Ut av skapet på NRK og i Isaks sesong av Skam. Romaner som fokuserer på å være den man er selv om man skiller seg ut fra den heteroseksuelle normen er viktig fordi de gir leseren en mulighet til å sette seg inn i andres situasjon, skape aksept i samfunnet og vise hva slags motgang som må overkommes for at alle skal være likeverdige.

Langt igjen

Det er likevel lenge igjen til ungdomsbøker med heteroseksuelle hovedpersoner og hovedpersoner fra LGBTQ-samfunnet er likestilte. Dette ser man for eksempel på bøkenes forsider. Det er sjelden vi ser to personer av samme kjønn i en omfavnelse på bokomslag, i motsetning til ungdomsbøker som fokuserer på forelskelse mellom gutt og jente. Heldigvis finnes det forfattere som kjemper for å få bøkene de har skrevet til å passe til bokomslaget. Meredith Russos If I Was Your Girl er et eksempel på dette. Russo, som skriver om det å være transkjønnet og født i feil kropp, har valgt å bruke et bilde som er nært knyttet til historien hun forteller. I den amerikanske utgaven av boken er det brukt en transseksuell modell på omslaget for å knytte bokens handling mer opp til virkeligheten. Forfatteren lever selv i dag som transkvinne.

Andre bokomslag, som Kunsten å være normal av Lisa Williamson og Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli, viser relativt nøytrale tegninger på omslagene. Williamson har gått for en tegning av en jentekropp som bryter seg ut av en guttekropp for å illustrere at hun skriver om det å oppleve seg som jente, men være født med mannlige kjønnsorganer.

Veien videre

Det er fint å se at ungdomslitteraturen utvikler seg i tråd med omverden. Men det er fortsatt et sterkt behov for fortellinger som fokuserer på «komme ut»-prosessen, fordi det fremdeles kan være utfordrende å være den man er i enkelte miljøer og steder i verden.

Litteraturbloggen ønsker dere alle en god Pride!

Videre lesning:

Les vår omtale av Simon og homo sapiens-agendaen her.

Les vår omtale av If I Was Your Girl av Meredith Russo her.

Les vår omtale av Kunsten å være normal av Lisa Williamson her.

Les vår omtale om Som ild av Sara Lövestam her.