Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Intervju Jessica Williams

Published on juli 31st, 2017 | by Cathrine Strøm

0

Tiden det tar

Det er mye som bobler under overflaten i Jessica Williams arbeider. I sommer stiller hun ut et vell av fanziner, fotografier og andre trykksaker på Deichman Grünerløkka.

Tekst: Cathrine Strøm/Foto: Jessica Williams

Utstillingen «Å vokse opp på Internett og papir» viser trykksaker og annet du har laget fra du var 15 år gammel og frem til i dag. Kan du si litt om hva slags utstilling dette er, og hva publikum kan få se?

Utstillingen ble et slags retrospektiv som fanger hvordan det var å vokse opp ved århundreskiftet, mellom den helt analoge verden og den nye digitale tid som vi lever i i dag. I utstillingen kan man se utdrag og snutter fra forskjellige kunstprosjekter med alt fra foto og trykk til tegninger og collager samlet under ett tak.Jessica Williams - Å vokse opp på Internett og papir

Er det første gangen du samler alt du har laget? Hvordan vil du beskrive produksjonen din når du ser alt under ett?

Første gang i tre dimensjoner, ja! Jeg har gjort det et par ganger tidligere, men kun på nett eller i bøker. Selv om en nettside kan bli tilsynelatende endeløs som en labyrint og bøker kan bli tykke som en bibel, er det ikke akkurat det samme som å se alt sammen på en lang hylle i et stort rom. Nå som jeg har sett det blir jeg både overrasket og stolt over produksjonen min. Litt flau også når det gjelder noen av de eldre tingene, men det er jo naturlig.

Hva er ditt forhold til Internett og den digitale verden?

Da jeg først kom på Internett var det relativt nytt. I 2001 ba jeg moren min å hjelpe meg med å kjøpe det første domenet mitt etter et par år med nettsider på forskjellige subdomener. Det er ikke så populært nå, men rundt århundreskiftet var det ganske vanlig at man delte domener med venner eller likesinnede fremmede på nett. På den tiden var det litt kulere å ha et subdomene enn å bruke Geocities eller Angelfire. Alt, unntatt å ha eget domene, var stort sett gratis, og jeg lærte meg å kode slik at jeg kunne lage nettsider som ikke lignet på det meste av det jeg så på nett med mine unge øyne. Den gangen var det vanligere med nettsider med kun tekst, og jeg ønsket å vise fram bilder! Google Image Search eksisterte ikke, så jeg måtte lage mitt eget.

Jessica Williams – «Å vokse opp på Internett og papir»Det første domenet beholdt jeg i 10 år, som sammenfalt med at jeg flyttet til Norge for å ta en mastergrad på Kunstakademiet. Siden da har Internett endret seg på en grunnleggende måte. Jeg elsker det fremdeles, som man elsker hjembyen sin, men forholdet mitt har sakte men sikkert forandret seg.

Færre og færre nettsider tilhører de som koder dem, og mer og mer handler om penger og å vise fram rikdom framfor å treffe andre mennesker. Det er også bokstavelig talt mange millioner mennesker online, som betyr at flere stemmer konkurrerer mot hverandre for å bli hørt innenfor snevrere og snevrere rammer. Tenk: det var en tid før likes, kommentarer og algoritmer som bestemmer hva det er du ser på nett!

Hvorfor begynte du med fanziner, og hvordan så de første du laget ut?

Da Internett var ungt, og særlig i det miljøet jeg fant meg i som ensom-tenåring-på-Internett, fantes det en nostalgisk lengsel etter utveksling av fysiske gjenstander. De fleste som bidro var unge kvinner, og nesten med en gang begynte jeg å få brevvenner, også mange fra Skandinavia.

De lagde fine ting, og jeg hadde lyst til å lage noe for å sende tilbake. Snart begynte jeg å produsere fanziner av collagene mine som jeg allerede hadde samlet i en skissebok. De første var ganske enkle; jeg bare kopierte sidene én og én i 25 % størrelse på svart-hvitt kopimaskin og satte dem sammen med lim og stifter for å lage noe som lignet det jeg trodde en fanzine var. Siden da har jeg laget trykksaker med stadig høyere kvalitet.

På åpningen serverte du hjemmelaget brus, og du driver også med fermentering. Kan du fortelle litt om hva fermentering er, og på hvilken måte det henger sammen med kunstnervirket ditt?Jessica Williams – «Å vokse opp på Internett og papir»

I Serieteket henger en tekst jeg skrev i 2013 som heter «On Fermentation». Kort sagt er jeg veldig glad i fermentering fordi det er en langsom framgangsmåte, noe jeg verdsetter både personlig og i kunsten. Fermentering, eller gjæring, handler om en foredling av råvarer ved bruk av naturlig forekommende eller tilsetning av gjær. Folk flest kjenner prosessen igjen i ting som øl og sylteagurker, men det fins mye, mye mer!

Siden både fermentering og kunst er prosesser som innebærer mye «inaktiv tid» kan det virker litt som ingenting skjer. Men det er faktisk det motsatte som er tilfelle, siden det alltid er noe som bobler rett under overflaten.

Et av trykkene som er til salgs er fra serien Oslofjord, som består av vakre risotrykk. Kan du fortelle litt om denne teknikken og Oslofjord-prosjektet?

Risografi er en trykkeprosess hvor man lager bilder ved å tilføye en farge om gangen, litt som litografi men mer rudimentært. Man kan enten gjøre det på datamaskin eller på en skanner på selve Riso-maskinen. Det er en prosess jeg har mye erfaring med, ikke minst fordi jeg importerte to maskiner fra USA da jeg var student på KHiO som ble viktige i oppbyggingen av publiseringsverkstedet der.Jessica Williams - fra «Oslofjord»

I 2016 sanket jeg isopor og plast på øyene i indre Oslofjord, eller såkalt strandplast; biter formet av sol og bølger som fremstår som skjell og småstein. Oslofjord-prosjektet reflekterer over det vi kaller søppel, forurensning, modning, og forvandling.

Du arbeider innenfor mange ulike formater og teknikker, du fotograferer, trykker og fermenterer, og driver ditt eget forlag. Er det å lære seg nye håndverk og kunnskapsfelt viktig for deg?

Definitivt! Jeg synes at det er alltid artig å lære nye ting og teknikker, særlig når man lykkes med dem. Nå har jeg drevet to forskjellige små forlag. Det første hadde jeg i fire år, og gjennom det jobbet jeg med i overkant av 70 forskjellige kunstnere fra Norden, USA, og andre steder. Det jeg driver nå, Hverdag Books, har hovedsakelig vært et utløp for min egen kunst, selvpubliserings-workshoper, osv.

Hvilket forhold har du til biblioteket som institusjon, og hvordan er det å stille ut arbeidene dine her?

Siden jeg var et lite barn har biblioteket vært et ly for meg. Både før og etter Internettet kom inn i livet mitt, tilbragte jeg mye tid i de mange forskjellige verdener som fantes i bøker. Mamma var også en ivrig leser, så å gå på biblioteket ble en veldig hyggelig å gjøre sammen. Sammen lånte vi gjerne fem, ti, eller tjue bøker om gangen.

Å stille ut på Deichmanske Grünerløkka har vært veldig stas. Lokalet er utrolig flott og mettet med så mye historie, for ikke å snakke om hvor hyggelig alle de som jobber der er!

*

Utstillingen henger i Galleri VIS og Serieteket på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka fra 24. juni til 5. august 2017.

Som en del av utstillingen har alle publikasjoner blitt skannet og er tilgjengelige på nettsiden jessicawilliams.info/art/

Galleri VIS er et samarbeid mellom Grafill og Deichmanske bibliotek, Grünerløkka.

*

Jessica Williams (f. 1986, Anchorage) er en Oslo-basert kunstner som arbeider innen publisering, fotografering og nye medier. Språkets makt og hverdagens fysikalitet i den stadig mer digitale verden er gjennomgående temaer. Hennes arbeid har vært vist i flere internasjonale publikasjoner og har vært med i mange utstillinger, inkludert soloutstillinger i New York City, Glasgow, Oslo, Malmö, Barcelona og Austin, Texas.

 

 

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑