Abonner på nettstedet via epost

Oppgi din epost-adresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via epost.


Vi anbefaler DSCF4847

Published on august 11th, 2017 | by Katrine Judit Urke

0

Øya 2017 – «Balladen om en lovlydig sofistikert» og andre Øya-bøker. Del 3: Fredag

Deichman sjekker ut Øya-artistene på en utradisjonell måte. Vi guider deg gjennom og lager spillelister for alle dagene. Vi plukker ut én låt per artist per dag, men det er ikke sikkert det er den beste låta. Men det er iallfall låta med den beste tittelen. Og bak disse titlene ligger det også bøker! 

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Frank Michaelsen/Bokomslag: Pax, Pantagruel og Samlaget

De kultuttrykka jeg bruker mest tid på er pop og rock og norsk skjønnlitteratur. Hva vil skje hvis jeg forsøker å blande dette, nærmest bokstavelig talt? Får vi andre assosiasjoner til titler når de står på et platecover enn når de står på et bokomslag? Hva slags bok ville for eksempel Tellef Raabes «Flying on the ground» med norsk tittel Flyr på bakken ha vært? Det er slikt vi skal prøve å finne ut av ved å oversette sangtitler til boktitler. I dag er det fredag – straks helg!

14.15. Billie Van. Billie Van har jobba mye med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev og det er alltid spennende å se hva hun lager på egen hånd. Jeg har valgt låttittelen «Rittle» fordi jeg ikke vet hva det betyr. Det kan være et egennavn, men det ser også ut til å være en vanlig feilstaving av riddle og da blir denne boka hetende G(r)åte. G(r)åte er en diktsamling som dreier seg rundt tre hovedtema: gåten, gråten og råten.

Men mens Hard asfalt skildrer en del limsniffing og hard drugs er det i Asfalt fra 2017 mest mildere stoffer og psykedelia som gjelder, rekreasjonsdop for å flukte fra en hverdag med prestasjonsjag og spiseforstyrrelser, eller for å si det med pseudonymet Ida Haldorsens ord: «Det er så mye press blant unge voksne i dag. Vi må skape noe før vi fyller 25, ellers er vi ikke verdt en dritt.»

15.05. Kaja Gunnufsen. Alle låttekstene hennes kunne vært egne bøker. Jeg har valgt en av mine favoritter, «Jævlig lei». Boka Jævlig lei er en typisk norsk samtidsroman: En øvre middelklassekvinne pakker sakene sine og stikker fra den hvite eneboligen på Oslo vest. Det har ikke skjedd noe spesielt annet enn at hun er lei. Men gresset er faktisk grønnere på den andre siden. Kvinnen flytter i en blokk i nærheten av Østmarka og blir en anerkjent naturfotograf.

15.05 The Modern Times. Øya lover her kvikk rock fra Tromsø. Fra dem har jeg plukka “Keyholes and birds”. Nøkkelhull og fugler handler om en fugle- og menneskekikker. En skikkelig ekkel stalker-roman som får deg til å se deg over skuldra i ukesvis etter endt lesning. Hovedpersonen går alltid med kikkert og har jo denne fugleinteressen som alibi for det. Men så klarer hun ved gjentatte uhell å avsløre at hun vet unaturlig mye om mennesker hun ikke kjenner så veldig godt.

4221369.bilde.1303143044.x15.55 Frantzvaag. Fra denne norske elektronika-artisten har jeg valgt «Asphalt». Asfalt er en slags oppfølger, eller iallfall sterkt inspirert av, Hard asfalt fra 1986. Men mens Hard asfalt skildrer en del limsniffing og hard drugs er det i Asfalt fra 2017 mest mildere stoffer og psykedelia som gjelder, rekreasjonsdop for å flukte fra en hverdag med prestasjonsjag og spiseforstyrrelser, eller for å si det med pseudonymet Ida Haldorsens ord: «Det er så mye press blant unge voksne i dag. Vi må skape noe før vi fyller 25, ellers er vi ikke verdt en dritt.» Metodene for å få tak i disse stoffene har store fellestrekk med de som blir fortalt om i Hard asfalt.

15.55 Hilma Nikolaisen. Fra den store Nikolaisen-søskenflokken har vi hørt kanskje mest fra Hilma i det siste. Fra henne har jeg valgt «Dubious dubious”, Suspekt, suspekt. Dette er en krimroman, første i en serie om en etterforsker som stadig sier «suspekt, suspekt», så mye at han blir kalt Suspekt-Geir. Men forfatteren lar heldigvis ikke ordet bli brukt i flere sammenhenger.

15.55 Hurray for the riff raff. Bak dette herlig rare artistnavnet skjuler det seg en amerikansk folk-blues-artist. Fra henne har jeg valgt «Young blood blues». Inne i Ungt blod blues skjuler det seg nok en krimroman. Her er seriemorderen en svært sjarmerende bluesartist som er glad i unge kvinner, helst veldig unge, iallfall i forhold til hans egne 59 år. Låtene han lager er inspirerte av ungpikekroppene og drapene av dem. Jeg beklager at jeg nå avslører så mye av handlingen, men boka er spennende å lese likevel, særlig fordi hovedpersonen har svært intrikate metoder for å skjule sine nattlige beskjeftigelser.

16.55 Daniel Kvammen. Fra Kvammen har jeg valgt tittelen «Her kjem samtida», en kvikk studentroman for unge intellektuelle. Det som er mest interessant med denne romanen er at den inneholder mye av den typiske 90-tallsironien selv om den er utgitt i 2017. En slags metaironi; det blir nesten for smart for meg.

16.55 Colter Wall. Fra denne unge country-kanaderen har jeg valgt “Ballad of a Law Abiding Sophisticate”. Balladen om en lovlydig sofistikert er en småabsurd roman om en styreleder i et borettslag som har tre hovedinteresser: ordensregler, god vin og klassisk musikk. Alle styremøtene kombineres med vinsmaking. Dette går fint fram til en beboer i borettslaget skjønner at årsaken til at honorarene til styret er så høyt er nettopp all denne flotte vinen. Dette utarter seg til en komisk kakofoni av følelser og rettsaker og paradokser.

17.50 Kaitlyn Aurelia Smith. «Riparian» er låttittelen jeg har valgt fra denne eksperimentelle amerikaneren. Ordet minner meg om «librarian», og «rip» minner meg om «rest in peace», så jeg tenkte på døde bibliotekarer. Men «riparian» handler om elver og kan være et prefiks eller et substantiv som betyr «eier av elvebreddstomt eller strandtomt ved innsjø». Jeg ønsker meg boktittelen Eier av strandtomt ved sjø. Boka handler om en kontaktsøkende mann (eller er det en kvinne? Det kommer faktisk ikke helt fram) som eier en strandtomt og skryter av dette på Tinder-profilen sin. Problemet til vedkommende er at hen ikke klarer å fylle strandtomten med noe, hen er kun opptatt av å eie denne strandtomta. Den er like tomt som hens indre.

Boka Fin er femte og siste bok i en serie der alle har korte adjektiv som titler, henholdsvis BraDumKulTeit og altså Fin

17.50 Aasen tar helg. Perfekt med Aasen på en Øya-fredag! Fra ham har jeg valgt låta «Fin». Boka Fin er femte og siste bok i en serie der alle har korte adjektiv som titler, henholdsvis Bra, Dum, KulTeit og altså Fin. Titlene skal ha blitt til på grunn av dårlig fantasi hos både forfatter og redaktør, men det er jo iallfall snertent:«Har du lest Teit? Nei, jeg har bare lest Bra og har så vidt begynt på DumFin er rett og slett en fin avslutning, og nå ser leserne at alle titlene faktisk forteller noe om kvaliteten på de enkelte bøkene. Det kan jo være tilfeldig, men Bra er den beste boka, Dum mangler noe, Kul er frisk og morsom, Teit har et plott som til tider er svært lite troverdig.

17.50 Hester V75. Fra disse bergenske hiphoperne har jeg valgt låta «Kjører omvei for å kjøpe sigaretter». Køyrer omveg for å kjøpe sigarettar er en roman om tomhet og løsninger på dette. Det starter i en rånebil, men når rånekompisene til hovedpersonen får andre interesser, blir det ensomt å kjøre rundt. Han prøver å bli venn med de yngre rånerne, men det funker ikke. Så begynner han i kjedsomhet å kjøre lange omveier for å gjøre enkle ærender og får etter hvert en helt spesiell relasjon med kvinnen som jobber på bensinstasjonen i nabobygda.

18.45 The Shins. Kanskje litt kjedelig å velge favorittlåta mi fra The Shins, men «Caring is creepy» er jo en digg tittel. Det er skummelt å bry seg er en helt utrolig flott ungdomsroman. Jeg liker hvordan forfatteren har henta tittelen fra en helt hverdagslig samtale fra skolekantina som egentlig ikke har noe med tematikken i boka å gjøre. Men så er tittelen samtidig svært beskrivende for boka som handler om forpliktelsesangst i alle slags relasjoner, skildra på en sjarmerende og komisk måte.

StoreHvite_pocket_RGB18.55 Cosima. “Girls who get ready” ble valget fra denne britiske popartisten. Jenter som gjer seg klar er jo en litt tvetydig tittel hvis man ønsker det slik. Men tittelen handler om jenter som står på badet og gjør seg klar for å gå på byen (men det kan jo også bety så mangt). Romanen kretser rundt et drap som skjer utenfor et utested. Vi blir kjent med den drepte gjennom alle de som sto henne nær. En av de vi blir kjent med, viser seg å være morderen. En sprek pageturner med krim-elementer. Kan minne litt om Liane Moriartys Store hvite løgner (oversatt av Solveig Moen Rusten) som også finnes som HBO-serie.

19.50 Young M.A. Rap-låta “OOOUUU” er barneboka OOOUUU, en samling spøkelsesfortellinger for de aller minste. En slags spøkelselspekebok. Anbefales likevel for alle aldre, eller iallfall for voksne i tillegg til de aller minste barna, for den er så utrolig skjønn, nesten enda søtere enn Laban-bøkene!

Her er det kropp i hver setning. Vi starter nederst, ved tærne, så avsluttes det i hodet. Et oppsiktsvekkende prosjekt som er delvis illustrert av forfatteren selv.

19.50 Angel Olsen. Å se Olsen i Bologna i mai var for meg et høydepunkt. Det var tredje og beste gang jeg har sett henne og nå spilte hun for en gangs skyld “Unfucktheworld”. Ikke noe lett å oversette til norsk, men vi prøver med Faenikketaverden. Teit tittel, ikke sant? Boka er også teit … Den er skrevet av en godt voksen mann, forhenveærende bitter, men nå gladkristen og faktisk litt for fylt av kjærlighet etter min mening. Ikke helt i min gate, altså, men den kan helt sikkert passe fint til andre.

20.00. Marie Davidson. Fra denne kanaderen har jeg plukka tittelen «Kidnap you in the desert». Kidnappe deg i ørkenen er en samling erotiske noveller. Det blir veldig, veldig hett, lekent og «moro». Tittelnovella handler om en fiktiv folkegruppe som lever i ørkenen. En turist kommer ved en heldig tilfeldighet borti denne gjengen. En fortelling for spesielt interesserte, mens boka i sin helhet kan nå litt bredere ut.

20.30 Blood Forest Family. Dette er pop fra Bodø med kun én og tostavelsestitler. Jeg velger «Body». Kropp er en debutroman som kjører på med det kroppslige som har vært så trendy de siste årene blant unge forfatterne. Her er det kropp i hver setning. Vi starter nederst, ved tærne, så avsluttes det i hodet. Et oppsiktsvekkende prosjekt som er delvis illustrert av forfatteren selv.

20.50 Jessie Reyez. Monarki og kongehus ligger nokså langt nede på min liste over interesser, så google måtte hjelpe meg med å fastslå at Colombia er republikk. Kanadiske Reyez har foreldre fra Colombia og kanskje er det dem hun synger om i “Colombian king and queen». Kolombiansk konge og dronning handler derimot om et kjærestepar som er lei av kalde Norge og ønsker å flytte til et varmere strøk. De sparer seg opp litt penger og velger seg Colombia, der de skal de leve som konger og dronninger, men utgangspunktet er så naivt at dette resulterer i kaos. Eller faktisk er tragedie mer presist.

21.05 Luke Faas. Apathy”, heter en av låtene til norske Luke Faas og slik får vi litt soul, litt RnB og litt apati. Boka Apati er til tross for den slappe tittelen en roman med bestselger-potensiale. Den er svært ordrik og innadvendt. Den kan minne litt om Ole Robert Sunde i stilen, men treffer av en eller annen grunn et bredere publikum. En av høstens overraskelser.9788252182644_108990a2-4c2a-4339-b192-fb95671700a3

21.30 Pixies. «Indie Cindy» er låta jeg har valgt fra en av Øyas headlinere, Pixies. Den norske boka har samme tittel og Indie Cindy er en rocke- og kjærlighetsroman. Tittelen er henta fra bandet hovedpersonen spiller. Bandnavnet er inspirert av artisten Cindy Hovde som er mest kjent for å ha deltatt i Idol i 2005. Hovedpersonen er svært betatt av Hovde og forsøker å sjarmere henne med sine indie-låter. Noen vil mene det er ubehagelig eller rett og slett uetisk å skrive og ikke minst utgi noe sånt om en ekte person. Tankene går sånn sett til romanen Bli Björk, men denne boka er av meget lavere litterær kvalitet enn Mette Karlsviks Bragepris-nominerte bok.

21.45 Cashmere Cat. En av de største norske DJ-ene for tida avslutter fredagen på Øya. Da synes jeg «Throw myself a party» er passende valg fra ham. Holde fest for meg selv er en roman, men jeg har faktisk hørt at den av mange blir mange brukt som en selvhjelpsbok. Den formelig bobler over av sjampanje og farger og er en ekte humørspreder om en mann som hver fredag, såfremt han ikke har andre planer, holder en fest for seg selv. Altså gjør han alt det han gjør på fest, bortsett fra at han gjør det aleine. Han starter stort sett med en velkomstdrink og litt fingermat (det kommer an på hva anledningen for festen er) og så tar det rett og slett litt av. Det blir festrøyking, jägershots og kebab i senga og han snakker hele kvelden med seg selv eller så sitter han taus og nikker med hodet til musikken. En utmerket form for terapi som flere har prøvd ut etter å ha lest boka.


God fredag! Husk at hvis du ikke er på Øya i år, kommer heldigvis Deichmans musikkblogg med løpende oppdateringer. Skål, i morgen er det lørdag og med det kommer nytt innlegg fra Litteraturbloggen også. Og sjekk spillelistene våre!

TIDAL her. 

 

Print Friendly

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,


About the Author



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑