Den frie stemmen fra Iran

Oslos første og mest aktive fribyforfatter Soudabeh Alishahi har et nært og varmt forhold til biblioteket. 

Tekst og video: Nadia Faris / Foto og bokomslag: Gyldendal Norsk Forlag

Soudabeh Alishahi rømte fra Iran og ankom Norge i 2001. Hun er sannsynligvis den mest aktive fribyforfatteren i Oslo og har ved flere anledninger deltatt på arrangement ved Deichman. Så langt består hennes forfatterskap av fire bøker: Smil (2015), Under samme himmel (2012), Midtveis (2002) og Blue and Red (1999). I tillegg har hun bidratt til diktantologier. Jeg møtte henne faktisk først på et svømmekurs, uten å ane noe om at hun er forfatter. Nå har jeg snakket med henne om hennes arbeid og hennes forhold til biblioteket, samt Soudabehs favorittbøker og den seneste boken som skal komme i 2018.

Du har skrevet fire bøker. Én har blitt utgitt i Iran og tre er utgitt i Norge. Bortsett fra språk, hvordan er skriveprosessen  annerledes i de ulike kontekstene?

Det er alltid en stor glede å skrive i Norge. I Iran kunne jeg ikke velge mine karakterer fritt og jeg kunne ikke la dem være frie. Jeg var alltid bekymret for skrevne og uskrevne regler rundt sensuren, og sanksjoner og straff etter produksjonen. Disse bekymringene skapte selvsagt språklige hindringer og påvirket atmosfæren i fortellingene. Jeg gjorde mitt aller beste og var svært forsiktig slik at det jeg skrev ikke skulle sensureres, men det var en umulig oppgave.

Hva er ditt forhold til bibliotek og bøker?

Jeg har hatt alltid et varmt og fint forhold til biblioteket fra de aller første dagene mine i Norge. Det er en drøm å kunne skrive skjønnlitteratur som kan plasseres i disse hyllene side om side med verdens store skjønnlitterære verk.

Nå er også mine bøker i hjertet av biblioteket. Som om biblioteket og jeg har et felles hjerte. Det finnes ikke et varmere hjerte enn det.

Leser du dine egne bøker etter at de er gitt ut?

Når mine bøker blir publisert åpner jeg boka et sted i midten og begynner å lese. Av og til er det en setning som tar meg med helt til slutten av avsnittet, og av til går jeg tilbake til første setning og leser på nytt. Jeg blir så glad for å ha skapt noe vakkert. Det er som et speil som alltid reflekterer et vakkert bilde av meg selv.

Hva leser du for fornøyelsens skyld?

På fritida leser jeg både romaner og dikt. Min favorittforfatter er den meksikanske forfatteren Juan Rulfo. Jeg leser også diktene til Wisława Szymborska. Jeg pleier å lese diktene hennes igjen og igjen, og hver gang jeg leser dem er de like vakre og nye. Nå leser jeg Hafez, den klassiske iranske forfatteren. Men den siste diktsamlingen jeg har lest er Himlenes bok av den franske forfatteren Leslie Kaplan, gjendiktet av Anne Oterholm. Den anbefaler jeg varmt.

Hva er dine planer i 2018?

Jeg holder på å skrive en ny roman som skal hete: Vakre dag. Den skal publiseres på Gyldendal Norsk Forlag i år. Og jeg håper å se mange av dere under boklanseringen.

[youtube]https://youtu.be/Aba0jlHc25I[/youtube]