Bare lyv!

Det går ikke an å ikke bli nysgjerrig på en bok som har følgende tekst på baksiden: «Les den. Og hvis noen spør hvordan den ender. Bare LYV.»

Tekst: Anne Thoresen. Foto: Fontini forlag

Er det bare meg, eller er Vi var løgnere av E. Lockhart noe helt utenom det vanlige? Jeg digger at den er smart, jeg digger at den er sommervarm, men mørk. Jeg digger stemningen, de brå vendingene, at den er dramatisk og aristokratisk. Og jeg digger at jeg hadde store problemer med å legge den fra meg. Og hva det hele ender med… ja, det går jo ikke an å nevne en gang.

I familien Sinclair er alle atletiske, høye og pene. Vi er gammelrike og stemmer på demokratene. Vi har et bredt smil, markert hake og en aggressiv serve på tennisbanen.

Vi er Sinclairer

Den femtende sommeren Cadence tilbringer på Sinclair-familiens private øy, skjer en forferdelig ulykke. Femten somre har hun feriert med tanter, fettere og kusiner på den private klippeøya utenfor kysten av Massachusetts, hvor den rike bestefaren har fått bygget et hus til hver av døtrene, og et mindre hus for staben på øya. Sinclairene er hvite, vellykkede og pene. Privilegerte og materialistiske. Og de snakker ikke om tap og nederlag.

Hukommelsestap

To somre senere er Cadence tilbake på øya for første gang etter ulykken. Hun har store plager etter ulykken, med migrene og hukommelsestap, men er desperat etter å treffe igjen Løgnerne. Løgnerne er, sammen med Cadence: fetteren Johnny, kusina Mirren, og Gat, som ikke er familie, men som har fått lov til å feriere med Sinclairene alle disse årene. Gat, som ikke er hvit, som ikke er opptatt av rikdom, men av rettferdighet. Cadences egen Gat.

Han var ettertenksomhet og iver. Ambisjon og sterk kaffe. Jeg kunne stått og sett på ham i en hel evighet.

Cadence håper Løgnerne kan hjelpe henne å huske ulykken. Hun har tusen spørsmål,  men ingen vil snakke med henne om hva som skjedde den femtende sommeren. De sier hun kommer til å huske det etterhvert, at hun ikke må bli presset.

Rastløse ungdommer og raske skift

De korte kaptilene i boka skifter hele tiden mellom den femtende og den syttende sommeren, og mellom ulike stemninger, mens Løgnerne leker seg gjennom dagene. Plustelig kommer avsnitt hvor Cadence’ smerter beskrives, gjennom brutale språklige bilder. De mange og raske skiftene gjør at jeg som leser må være litt skjerpet. Samtidig ligger den, for Cadence, uoppklarte ulykken hele tiden under og skaper spenning, og det tar lang tid før den blir forløst. Men når det skjer, melder behovet seg raskt for å lese hele boka på nytt!

Favoritt

Boka har vunnet flere priser og nominasjoner, blant annet har Goodreads brukere kåret boka til årets bok (2014) i kategorien Young Adults Fiction. Den har også ligget flere uker på New York Times’ bestselgerliste. Det er veldig fristende å lenke opp til noen anmeldelser fra YouTube her, men spoliere gjør det lett å unngå fristelsen – les boka i stedet!