Beina i gitaren av Sunniva Relling Berg

Bo står ved vannet.  Like i nærheten ligger et kjælende kjærestepar. De ser ikke Bo, men Bo ser dem. Inne i Bo gnager følelsen av ensomhet. Bo vet at hun er stygg, annerledes. Men når Hans koser med Karianne blir alt verre. Hans er nemlig den eneste som ser Bo som hun virkelig er.

Identitet og kjærlighet

Dette er en kort og nærgående roman om å ville fjerne seg fra verdens satte krav, men så bli kalt tilbake til verden.  Bo tar avstand fra alt, men når hun møter Hans, tvinger virkeligheten seg på. Han rører ved henne på en måte som kjennes, ikke bare i Bos ryggmarg, men også i vår.  Foreldrene til Bo kan ikke forstå hvorfor hun plutselig barberte hodet. Venninnen Lilo prøver å inkludere henne i en større vennekrets, men Bo er lei fasade-livet og kravene. Det er bare Hans som kan vekke Bo nå, men våger han det?

Pene ben

Forfatteren, Sunniva Relling Berg (f.1988) debuterte med ungdomsboka Utfor i 2012, og ble med den nominert til Brageprisen.  Beina i gitaren er Relling Bergs andre bok. Med den bekrefter hun sin lovende posisjon i litteraturen. Romanen er preget av en rå og unik fortellerkraft som krever sin leser, men gir store gevinster når man kommer inn i Bos lukkede verden. Relling Berg gir dybde til sårbare tema, og skildrer en problematikk som er relevant for langt flere enn kun ungdom. Romanens tittel spiller på denne problematikken:  De vakre delene av et menneske er ikke alltid de vi ser ved første øyekast. Først om noen forteller oss at de er der blir de synlige for oss.  For hvem tror du det er som har så pene ben og lar dem avbildes i en gitar?

Levende karakterer

Bos situasjon er en sorg som fører til ensomhet og trass. Hun avviser alle, og blir avvist tilbake.  Når teksten bringer oss nær henne skjer det som også skjer mellom henne og Hans;  en spire av tillit og kjærlighet gror frem. Bo er fortsatt med meg, bak brusk og bein. Hun titter frem når jeg ser meg i speilet, og når jeg spaserer på gaten – blant mennesker, og lurer på hvordan det går nå som forfatterens tekst har forlatt meg. Har håret ditt fått vokse nå, Bo? Har du funnet armer som kan holde om deg, hardt?