BIBLIOTEKARSPIRENES BOKTIPS: Når verdenshistorien banker på døra

I fem uker framover lar vi fem bibliotekarstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus anbefale deg ny, spennende skandinavisk litteratur. Følg med hver onsdag!

Krigstid har også hverdager. Gunneruds ferske historiske roman gir et glimrende innblikk i dagliglivet til fiskere, tyske flygere og en norsk student under andre verdenskrig.

Tekst: Merete Knudsen. Foto: Gyldendal

Jørgen Gunnerud er cand.philol. fra universitetet i Oslo hvor han studerte historie, etnologi og nordisk. Han er også spesialist på norsk sjøfartshistorie. Denne bakgrunnen kommer godt til syne i hans nyeste roman Sju dager i september (2014) hvor vi blir tatt med tilbake til andre verdenskrig.

Da jeg kom over Gunneruds bok, ble jeg med en gang nysgjerrig på hvordan han ville gå frem for å fortelle krigshistorien. Jeg kunne se at denne romanen hadde en vinkling som ikke mange har valgt før ham.

Tre historier

Handlingen i romanen tar for seg tre ulike liv og spenner over syv høstdager i september 1942. Vi blir introdusert for Gustav Henriksen, en krigshelt fra Narvik, som har kommet hjem etter to måneders krigsopplevelser. De har satt sine spor. Vi følger hans utfordringer i dagliglivet som fisker, med tyskernes stadige tilstedeværelse. Vi blir også introdusert for et mannskap på et tysk krigsfly idet det tar av i Frankrike og skal fly til Finnmark og stoppe de alliertes støtte til bolsjevikene i Russland. Den siste personen vi blir introdusert for er en student fra Oslo ved navn Kristian Kolseth. Han er i Finnmark på feltarbeid for å studere byggteknikken av gammer som sjøsamene bodde i.

Krigens hverdag på to sider

Gjennom Kristian Kolseth får jeg følelsen av hvordan krigen kunne bli opplevd av vanlige mennesker i Oslo, byen der krigens kamper var korte og okkupasjonsmakten fort tok kontroll. Vi ser mye av det som skjer gjennom hans øyne, gjennom menneskene han møter og snakker med og gjennom hans opplevelser. Opplevelser som gjør at han får åpnet øynene for krigens hverdag utenfor Oslo:

Først nå veltet opplevelsene fra dagen før over Kristian. Han hadde fått et glimt av krigens sanne ansikt. Først nå tok han inn over seg at det var sant, det de sa. Det var her krigen var. Kristian Kolseth smårodde mekanisk videre. Han roste seg til vanlig av sin observasjonsevne og hadde alltid blikket festet på omgivelsene rundt seg, men nå kjempet blikket med bilder av døde russere og det han hadde sett og opplevd på Rokkevær. Tidligere hadde krigsopplevelsene hans begrenset seg til sensur, rasjonering og identitetskontroller. Nå hadde han sett krigen på nært hold.

Det er med stor interesse jeg leser om de tyske flygerne og deres reise mot Finnmark, der historiene blir viklet sammen på en overbevisende måte. Flygerne blir fremstilt som vanlige mennesker med vanlige utfordringer, om det så er å møte familiens forventninger eller finne nye drømmer, når gamle har feilet.

Krigshelt fra Narvik eller fisker fra Rokkevær?

Forfatter Jørgen Gunnerud har allerede mottatt strålende kritikk for sin rykende ferske roman om krigens betydning for vanlige nordmenn.

Jeg fant spesielt beretningen om Gustav Henriksen tankevekkende, en som har opplevd krigens grusomheter uten spesiell trening og deretter vender hjem for å gå tilbake til rollen som fisker. Hans utfordringer og gjerninger setter virkelig tankene i gang. Hvordan var det egentlig å gå fra en rolle til en annen, for så å bli sendt tilbake til sin hverdag som om man ikke har opplevd krig? Gunnerud klarer å portrettere dette glimrende, og selv om jeg skal innrømme at jeg i begynnelse slet med å ha sympati for Gustav Henriksen, så klarer Gunnerud å fremstille ham på en slik måte at jeg tar meg selv i å tenke over hvorfor han gjør det han gjør. Hva driver ham til å behandle medmenneskene og familien rundt seg slik han gjør?

Detaljert og beskrivende

Språket i boka er detaljert og beskrivende. Omgivelsene rundt karakterene blir skildret på en slik måte at jeg føler at jeg er der og kan se klart for meg sjøen der de fisker, havna der handelsbutikken ligger eller flyet der de tyske flygerne oppholder seg. Selv om dette er et positivt trekk ved teksten, finner jeg til tider beskrivelsene distraherende for historien og føles tidkrevende å komme igjennom dem.

Historien om de syv dagene i september viser imidlertid et bilde av krigen jeg ikke har vært borti så alt for ofte i norsk litteratur. Fokuset ligger på annet enn Oslo, motstandsbevegelsen og den viktige jobben den gjorde for landet. Det ligger heller på vanlige menneskers møte med krigen og deres reaksjoner på å få en bit av verdenshistorien på døra.

BIBLIOTEKSPIRE OG BOKTIPSER:

Merete Knudsen

Merete leser mye fra ulike sjangere, men liker godt å lese spennende bøker, gjerne innen kategoriene krim eller fantasy.

Merete har alltid likt å lese og drømme meg bort i verdener, og besøkte ofte biblioteket i ungdomsårene. Det å jobbe på et bibliotek virket fristende og derfor har hun valgt å studere til å bli bibliotekar.